Magnus Wiik er en gitarist og multiinstrumentalist som går sine egne og spennende veier.
Magnus Wiiks Humdinger – one of a kind.
Vi som har levd ei stund har etterhvert blitt mer og mer bortskjemt over kvaliteten, kvantiteten og allsidigheten blant den oppvoksende norske jazzslekta. Det skal med andre ord en hel del til for at undertegnede blir veldig overraska og etter at jeg møtte Magnus Soltvedt Wiik for første gang mot slutten av fjoråret med debutskiva til Open String Department, så blir jeg ikke det nå heller – bare veldig begeistra.
Med sitt arsenal av strengeinstrumenter bestående av elektrisk og akustisk gitar, pedal steel gitar, mandolin, fele og dobro pluss elektrisk piano og concertina, tar han oss med inn i landskap der han forsyner seg fritt fra all verdens amerikansk rootsmusikk det være seg country, bluegrass, jazz, rock og western. Den legendariske trommeslageren og bandlederen Buddy Rich hadde sagt da han blei spurt da han skulle legges inn på sjukehus om han var allergisk mot noe at ja det var to ting: country og western. Slik er det definitivt ikke for Magnus Soltvedt Wiiks vedkommende og han følger elegant i fotspora til blant andre Bill Frisell sjøl om det låter helt annerledes enn det gjør på Frisells “Nashville” for eksempel.
Sammen med de likesinna sjelsfrendene Audun Lunnan Hjort på trommer og Adrian Fiskum Myhr på elbass, har Magnus Wiik jobba fram dette originale uttrykket og bandet Humdinger, som redneckene bruker for å uttrykke at de har det bra, siden 2013. Soltvedt Wiik stortrives tydeligvis i trioformatet, noe han har jobba med siden 2002. Etter studier både i Trondheim, Oslo og København er det veldig mye som tyder på at han har funnet fram til kjernen i hvem han er som musikant, komponist og bandleder med Humdinger.
“From Rags to Britches” er nemlig både moro, spennende, underholdende og annerledes. Ikke så reint lite det!
Magnus Wiiks Humdinger
From Rags to Britches
Just for the Records/Musikkoperatørene