I løpet av null komma null drar Gert Nygårdshaug meg inn i ei historie – eller to – og slipper meg ikke før han har bevist sitt mesterskap.
Gert Nygårdshaug – en mesterlig historieskaper og forteller.
Med to parallelle historier som i utgangspunktet ikke virker som de har noe med hverandre å gjøre, bortsett fra at de foregår mer eller mindre samtidig, tar Gert Nygårdshaug oss med på ei reise som er både spennende, tankevekkede, spesiell, men samtidig realistisk.
Nygårdshaug skaper to egenartede verdener her med hovedpersoner fra to helt forskjellige kulturer – en nordmann og en tyrker. Begge har sine spesielle historier og bakgrunn og begge er like troverdige. I utgangspunktet har de ingenting med hverandre å gjøre, men via tilfeldigheter og et spill, der mennesker med makt, posisjoner, penger og innflytelse styrer “verden”, møtes de til slutt.
Nygårdshaug er en usedvanlig pålest forfatter som går grundig til verks i researcehen sin. Den eneste lille detaljen jeg kan “ta” han på er at en mobiltelefon ikke låter likedan i Norge som i Berlin.
Språket i “Eclipse i mai” er strålende hele veien og det er et driv i fortellinga – eller fortellingene – som gjør at det er bortimot umulig å legge den fra seg. Det er en spenningsroman, men ikke en krim – i alle fall ikke i tradisjonell forstand. Samtidig tar den for seg hva som kan skje på grunn av forskjellig kulturell bakgrunn og oppvekst – ikke minst tankevekkende når vi nå ser de desperate flyktningene som kun søker et verdig liv og en framtid for seg og barna sine.
Gert Nygårdshaug har skrevet en fantastisk roman på de fleste vis. Jovisst er den spennende og på sitt vis underholdende, hvis det kan være en passende beskrivelse, men den er minst like tankevekkende og viktig sett opp mot den tida vi lever i og de verdiene vi omgir oss med.
“Eclipse i mai” er en av høstens viktigste og beste bøker – så langt.
Gert Nygårdshaug
Eclipse i mai
Juritzen forlag
