Jazz med stor J

George Cables og Cyrus Chestnut er to av den amerikanske jazzens meget langt framskredne pianister – usedvanlig dyktige, men alt for underkjente.

George Cables er en av de store pianistene som har fått for liten oppmerksomhet.

George Cables (70) er langt i fra noen hvem som helst i amerikansk og internasjonal jazz. Helt siden slutten av 60-tallet har han vært der og når trommeslagere som Max Roach, Art Blakey og Roy Haynes, saksofonister som Sonny Rollins, Dexter Gordon og Joe Henderson og trompetere som Freddie Hubbard og Woody Shaw alle har hatt Cables på lønningslista, så er vel det bekreftelse mer enn god nok på hva slags kvaliteter denne elfenbensplukkeren har å by på. Min forrige soloutgivelse med Cables stammer fra 1979 – det sier vel en del om at han ikke har plaga oss for mye med sine utsøkte kvaliteter som bandleder i alle fall.

Her møter vi han i utmerka selskap, som tittelen antyder, på minst to vis. Bassist Essiet Okon Essiet og trommeslager Victor Lewis, som begge har spilt med “alle” – Lewis også sammen med Cables i Dexter Gordons band, er det utmerkede reisefølget Cables har tatt med seg og mer empatisk selskap er det vanskelig å finne.

Den andre hentydninga til det gode selskap er låtskriverne Cables har valgt å hylle: Duke Ellington, Billy Strayhorn, John Hicks og Kenny Barron. I tillegg gir han oss også to egne komposisjoner.

Det vi blir servert her er uforfalska, vakker og ærlig triojazz med røtter tilbake til bebop og George Cables er minst like bra som han var i 1979.

Cyrus Chestnut – du verden som det swinger av han.

Cyrus Chestnut (52) kommer fra en yngre generasjon enn Cables, men har mer eller mindre den samme tradisjonen i ryggmargen. Med fartstid fra storheter som Wynton Marsalis, Terence Blanchard, Betty og James Carter, har Chestnut allerede fortalt oss hvilken eminent pianist han er. Han har også gitt oss en rekke visittkort under eget navn – ofte med musikk i et grenseland mellom hardbop og gospel.

Her har han ønska å jobbe med det samme formatet som Cables, men med musikanter fra en eldre generasjon enn seg sjøl. Det har ført til at samme trommeslager som Cables ringte, den usedvanlig smakfulle Victor Lewis, er med samt bassisten David Williams – begge med solid trioerfaring fra giganter som salige John Hicks og Cedar Walton.

Chestnut har ønska å utnytte erfaringa til disse to herrene og med et repertoar med låter assosiert med Hicks, “Polka Dots and Moonbeams”, “I´ve Never Been in Love Before” og “I Didn´t Know What Time It Was”, samt Strayhorns “Day Dream”, som også Cables spiller solo, Scott La Faros “Gloria´s Step” pluss en høyst overraskende og herlig versjon av popstandarden “Hello” av Lionel Richie, så sørger Cyrus Chestnut & Co for at dette blir det andre triomøtet på svært så kort tid på høyt nivå fra det amerikanske selskapet HighNote Records.

Ute etter ekte Jazz til høststormene, peiskosen og rødvinsglasset? Da trenger du ikke å leite lenger.

George Cables

In Good Company

HighNote Records/MusikkLosen

Cyrus Chestnut

A Million Colors in Your Mind

HighNote Records/MusikkLosen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg