Med Bernt Rosengren, JD Allen og Jerry Bergonzi i spissen for hvert sitt topplag, så er det fritt valg på øverste hylle for tenorsaksofonelskere.
Bernt Rosengren er en nestor i svensk og europeisk jazz.
Bernt Rosengren (77) er enkelt og greit ei ledestjerne blant tenorsaksofonister i vår del av verden. I godt og vel 50 år har den svenske eneren lagt lista for andre å måle seg mot og blant andre vår egen Jan Garbarek har helt siden han plukka opp sin første tenor satt Rosengren svært høyt opp på inspirasjonslista si.
Bebop og tilligende herligheter har hele tida vært Rosengrens favorittuttrykk og når vi får oppleve han her anno 2015, så bekrefter han at fortsatt er i sin fulle skaperfrakt. Sammen med sine utmerkede følgesvenner Hans Backenroth på bass, Stefan Gustafson på piano og Bengt Stark på trommer, en kvartett som har eksistert og utvikla seg i 10 år, gir Rosengren oss et dusin stort sett kjente ballader som “Lush Life”, “Crazy She Calls Me”, “God Bless the Child” og “I´ll Be Seeing You”. Alt er gjort på én dag og stort sett er det første tagning vi snakker om også – Rosengren & Co kunne ikke høre så mye som kunne gjøres annerledes eller bedre, og jeg er hjertens enig.
Med John Coltranes “Ballads” som referanse så er det ganske modig å kalle albumet akkurat “Ballads”. Bernt Rosengren kan det og gjør det med styrke, personlighet og sin umiskjennelige tone – vi snakker fantastisk vakker og tidløs jazzmusikk fra en av de aller største blant oss.
JD Allen på vei opp og frem.
42 år gamle JD Allen, opprinnelig fra Detroit, men bosatt i New York de seineste par tiåra, tilhører gruppa med svært så lovende tenorister som likevel ikke har slått gjennom på aller øverste nivå.
Siden 1999 har han gitt ut ni plater under eget navn og jobba med storheter som Betty Carter, Lester Bowie, Ron Carter og Jack DeJohnette. Her møter vi han i en triosetting med bassisten Gregg August og den allestedsnærværende trommeslageren Rudy Royston.
Allen har skrevet all musikken sjøl og alt er bluesbasert. I coverheftet skriver Allen litt om sine intensjoner og tanker rundt hver låt og det er veldig spennende å følge de tre på deres perosnlige ekskursjoner i hardbopland. I mine ører har JD Allen mye Sonny Rollins i seg – det er en voldsom kompliment i mi bok.
Jerry Bergonzi en kraftsaksofonist av aller beste merke.
Jerry Bergonzi (67) er den “ukjente” monstersaksofonisten fra den andre sida av dammen. Han jobba i mange år med Dave Brubeck og har spilt inn ni plater med han på 70- og 80-tallet. Seinere har han vært en inspirator for veldig mange, blant andre Michael Brecker og han har undervist på New England Conservatory i Boston i en årrekke. Her hjemme kjenner vi han fra en rekke jobber sammen med Bergensmusikantene Dag Arnesen, Frank Jakobsen og Sigurd Ulveseth.
Rosengren jobber med kvartett, Allen med trio mens Bergonzi trives utmerket i kvintettformat. Pianisten Bruce Barth, trompeteren Phil Grenadier – bror av Brad Mehldau-bassisten Larry, trommeslageren Andrea Michelutti og bassisten Dave Santoro har alle jobba mye og lenge med Bergonzi, stort sett i Boston-området og på skiver, og viser oss her på denne innspillinga fra 2012, men som har blitt liggende på kjølelageret noen år, at vi har med en hardbopgjeng av toppkvalitet å gjøre.
Bergonzi har skrevet all musikken – også den vakre balladen “Tidlig” som nok må ha en eller annen norsk bakgrunn. Teknisk sett virker det ikke som Bergonzi har en eneste begrensning, men han er ikke ute etter å imponere – han bruker bare sine evner til å skape vidunderlig vakker og personlig musikk.
Bernt Rosengren, JD Allen og Jerry Bergonzi er tre ganske så forskjellige, men likevel ganske like saksofonister. De tilhører på hvert sitt vis et toppsjikt – her er det veldig mye å glede seg over – og til!
Bernt Rosengren Quartet
Ballads
pb7/MusikkLosen
JD Allen
Graffiti
Savant/MusikkLosen
Jerry Bergonzi
Ragamaroll
Savant/MusikkLosen