Ut fra Trondheim kommer det mye godt og kvartetten Wako har minst like stort potensial som de der borte på Lerkendal.
Wako med en meget offensiv firer på midtbanen.
Rosenborg har har vært suverene her hjemme i år. Ute i Europa derimot har det gått langt tråere. Ikke langt unna Lerkendals porter befinner det seg et annet lag som kan gjøre det stort både hjemme og ute – Wako. Alle fire, med fartstid fra jazzlinja i Trondheim, har både individuelt og kollektivt – sjøl om de vel ikke har runda 30 noen av dem – potensiale til å nå langt.
Med Simon Olderskog Albertsen på trommer, Kjetil André Mulelid på piano, Martin Myhre Olsen på saksofoner og Bárður Reinert Poulsen – fra Færøyene – på bass, så utgjør Wako et samspilt, men søkende lag av musikanter jeg, med unntak av Mulelid, kjenner fra flere andre konstellasjoner. På to av spora er også Kari Eskild Havenstrøm med på ordløs vokal.
Her har de staka ut en kurs basert på en egen klangverden. De 11 låtene er skrevet av Mulelid og Myhre Olsen, hver for seg, men med en djup felles forståelse for hvor de vil hen. De sier sjøl at de presenterer 60-tallets jazz i en ny nordisk drakt og det er mye rett i den beskrivelsen. De melodiske utfluktene blir behandla med struktur, men samtidig med stor frihet og dynamikk og ikke minst en høyst tilstedeværende interaksjon – de fire stortrives i dette meget oppegående laboratoriet.
Det blir fortalt mange svært gode historier underveis her. Det blir ofte det når det er gode historiefortellere samla og noe forteller meg at Wako kommer til å etablere seg i Europatoppen lenge før Rosenborg.
Wako
The Good Story
Øra Fonogram/Musikkoperatørene