Håkon Kornstad er intet mindre enn et musikalsk unikum. Her får vi minst to bevis på det.
Operasangeren og jazzsaksofonisten Håkon Kornstad – one of a kind.
Håkon Kornstad (38) har helt siden slutten av det forrige årtusenet vist oss at han er i besittelse av et unikt talent. Først møtte han opp med det elektro-akustiske prosjektet Wibutee, seinere med åpnere Kornstad Trio, duosamarbeid med Sidsel Endresen og Håvard Wiik, herlige bidrag i bandene til Anja Garbarek og Jens Christian Bugge Wesseltoft, han har spilt med Pat Metheny og Joshua Redman og gitt oss spennende og unike visittkort i soloformat både på skive og live. I musikerkretser har Kornstad lenge nytt voldsom anerkjennelse – også i utlandet der omtalene i blant annet The Guardian og New York Times har vært av det panegyriske slaget. Med hans ferske bekreftelse på hvem og hvor han er vil bare lovordene bli flere og flere og mer og mer panegyriske – “Tenor Battle” er nemlig så flott og så oppsiktsvekkende som vel tenkelig.
Under et opphold i New York i 2009 blei Kornstad “lurt med” på ei oppsetning av “Cavalleria Rusticana” på The Metropolitan Opera. Et frø blei umiddelbart sådd: Kornstad blei bitt av operabasillen og ville finne ut om han kunne egne seg som operasanger. Et par uker seinere stod han på døra til en pensjonert sopran på Upper West Side i The Big Apple og hun hørte raskt at det kunne være ei stemme langt der inne. Siden den gang har Kornstad tatt en master ved Operahøgskolen i Oslo og sunget i flere større roller. Samtidig har han sakte, men sikkert utvikla en unik fusjon mellom jazzmusikeren og operasangeren Kornstad der tenorsaksofonisten møter operatenoren og med et empatisk band i ryggen har dette blitt noe helt for seg sjøl.
Med et repertoar skrevet av storheter i faget som Jules Massenet, Richard Strauss, Claudio Monteverdi, Georges Bizet og Nicolai Rimsky Korsakov, synger Kornstad på fransk, italiensk og tysk og for et utrenet øre så låter det helt fantastisk. Det som gjør det enda mer imponerende er den sømløse overgangen mellom operatolkningene og jazztolkningene.
Det er altså så vakkert, så originalt og så personlig at jeg tør påstå at dette har ikke noen her på Tellus i alle fall fått oppleve tidligere. Sammen med et lag som i stor grad har vært med Kornstad siden 2011, så har denne fusjonen fått utvikle seg og leve sitt eget liv fram til denne innspillinga hos maestro Jan Erik Kongshaug. Med en usvikelig ro og varme i tenorsaksofonen som fundament, blir han fulgt, utfordra og omfavna av Sigbjørn Apeland på trøorgel, nykommeren i bandet Lars Henrik Johansen på cembalo og cimbalon, Øyvind Skarbø på perkusjon og Per Zanussi på bass og sag. Original musikk og original instrumentering der musikerne er langt framskredne både innen klassisk musikk, folkemusikk og jazz gjør at “Tenor Battle” blir akkurat så oppegående, inderlig, unik og vakker som konserten vi fikk oppleve i Molde i 2012 mer enn antyda at den framtidige plata ville bli.
Med sin originalitet, sine kvaliteter både som jazzmusiker og som operasanger, så bør Håkon Kornstad ha alle muligheter til å legge store deler av musikkverdenen for sine føtter. Så bra er nemlig både han, musikken hans og bandet hans.
Håkon Kornstad
Tenor Battle
Jazzland Recordings/Universal
