Amerikanske Gillian Flynn skriver krim som ingen andre – og hun gjør det kjapt!

Gillian Flynn – min nye favoritt på en times tid!

Etter å ha tilbrakt noen uker sammen med mursteinene til Ketil Bjørnstad http://torhammero.blogg.no/1445271042_det_finnes_bare_en.html og Lars Saabye Christensen http://torhammero.blogg.no/1448525574_det_handler_om_livet_.html, så dukka det opp et behov for ei lita pause fra de bortimot 1000 siders romanene. Det har seg nemlig slik at jeg er en sakteleser, noe jeg for så vidt trives med, men derfor trengs også ei avveksling med noe lettere fra tid til annen.

Der dukker Gillian Flynn (44) behendig opp. Jeg iler til med å tilstå at jeg har gått glipp av hennes tre første romaner, “Mørke rom”, “Åpne sår” og “Flink pike”, som har fått overstrømmende mottakelse både på hjemmebane og her i Norge og vunnet Edgar-priser og ført henne til toppen av lista når det gjelder krim- og spenningslitteratur. Det betyr med andre ord at jeg stilte med åpent sinn, men med visse forventninger foran min Flynn-debut – en krimnovelle på rundt 75 korte sider.

“En hjelpende hånd” flyr unna på en times tid – for en vanlig leser, jeg bruker sjølsagt litt lenger tid – og jeg bryter sammen og tilstår at jeg skjønner begeistringa for Gillian Flynn. Med et presist språk, et troverdig persongalleri, et plot du glir inn i og blir en del av med en gang, forteller Flynn ei historie med en hovedperson med en broket fortid og nåtid, men som vi likevel får sympati for som møter en spesiell familie.

Alle har en historie heter det og det har så avgjort denne familien – både voksne og barn. Vår “heltinne” får ad merkelige veier som jobb å nøste opp i flokene i familien, noe som sjølsagt skal vise seg å være vanskeligere enn anntatt.

Flynn greier på få sider og med en økonomisk bruk av ord å bygge opp en spenning som jeg mener er sjelden, svært sjelden. Jeg har aldri leste en krimnovelle tidligere, men Flynn makter altså å skape en spenning tilsvarende det andre bruker mange hundre sider på å bygge opp.

Og hvordan går det til slutt? Ja, si det. Mange spørsmål melder seg og en del svar dukker opp. Et av svara er at jeg har en jobb å gjøre for å komme meg gjennom Gillian Flynns forfatterskap så raskt som mulig, samtidig som det er bombesikkert at jeg ville følge henne i åra som kommer. Jeg har nemlig fått meg en ny krimfavoritt. I løpet av en times tid.

Gillian Flynn

En hjelpende hånd

Font Forlag