Ola Kvernberg åpna opp ei schwær dør for at fiolinen kunne brukes innen moderne jazz også her hjemme. Her gir Adrian Løseth Waade oss to eksempler på at han er på god vei han også.
Bone Machine byr på spennende samarbeid over landegrensene.
Det ligger nesten i korta uansett hva det dreier seg om: Kommer det en topp tennisspiller i for eksempel Sverige, som Björn Borg, så kommer ofte en rekke andre i kjølvannet. Slik var det med alpinister i Norge på 90-tallet – se hvordan resultatlistene ser ut i dag.
Når det gjelder jazz er det mange paralleller. Etter at de fire store med Andersen, Christensen, Garbarek og Rypdal fortalte verden at de hadde noe eget å by på fra 60-tallet og framover, så har stadig nye generasjoner fått tro på at det går an å komme fra steinrøysa her i nord og virkelig ha noe å bidra med. Det tok lang tid når det gjaldt bruken av fiolin, men med Ola Kvernberg løsna det og Adrian Løseth Waade kan fort vise seg å bli ei ny, viktig stemme.
Med Bone Machine har Løseth Waade, fra Verdal i Nord-Trøndelag, makta det verken Telenor og Telia eller Statoil og Volvo greide, nemlig å skape et frukbart norsk-svensk samarbeid.
Utgangspunktet fra 2012 var en trio med svenskene Karl Nyberg, som går på jazzlinja i Trondheim, på saksofoner og bassklarinett, Viktor Reuter på bass og William Soovik på trommer – begge med base i Göteborg. Året etter kom Løseth Waade, som vi kjenner fra band som Skadedyr og Trondheim Jazzorkester, med og etter en del turnering gikk kvartetten i studio i september i fjor.
Den spesielle instrumenteringa gir Bone Machine en helt spesiell sound. Alle har bidratt som låtskrivere og de byr oss inderlig, søkende, lekende og ganske så nedpå kammerjazz med spor av impro og ispedd nordiske impulser. Og når det gjelder vår mann Løseth Waade så mer enn antyder han at han er på god vei til å finne sin egen stemme. Tittelen “Vol. 1” forteller oss også at det er mer på gang – heldigvis.
Nakama byr på noe helt eget.
Foto: Kristoffer Eikrem
23 år gamle Løseth Waade har vært en aktiv ung mann både mens han studerte på jazzlinja i Trondheim og etterpå. I 2011 blei han tildelt talentprisen under Moldejazz og etter at han gjorde Oslo til base har han blitt en ettertrakta stemme i flere konstellasjoner. I bandleder, komponist, plateselskapsdirektør og bassist Christian Meaas Svendsens nye band Nakama uttrykker Løseth Waade og de andre seg på en helt annen måte enn i Bone Machine.
Sammen med den japanske, men Oslo-bosatte pianisten Ayumi Tanaka og trommeslageren Andreas Wildhagen, som Meaas Svendsen også spiller sammen med i Mopti, har de to andre laga et helt eget uttrykk med røtter i europeisk samtidsmusikk fra vårt århundre, amerikanske samtidsmusikk fra 60-tallet, japansk tradisjonsmusikk og med en dæsj romantisk, klassisk musikk på toppen.
De fire meget spennende og uredde improvisatørene har utvidede fullmakter underveis, men det mest skjer kollektivt. Stillhet og effektfulle pauser spiller ei viktig rolle i denne musikken og måten Nakama makter å skape disse originale lommene på, gjør at uttrykket er fullstendig unikt.
Bone Machine og Nakama er to spennende ferske band med helt egne uttrykk. Dessuten er de to ypperlige visittkort fra nok en fiolinist vi skal få mye glede av i mange tiår framover – Adrian Løseth Waade.
Bone Machine
Vol. 1
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
Nakama
Before the Storm
Nakama Records/nakamarecords.no
