John Coltranes “A Love Supreme” er et av jazzens mesterverk. Når vi her, 50 år etter utgivelsen, får en rekke tidligere uutgitte versjoner også – fantastiske på alle vis – er den musikalske lykken bortimot komplett.
John Coltrane – den aller største for veldig mange.
Da John Coltrane gikk bort den 17. juli 1967, bare 40 år gammel, hadde han allerede etterlatt seg ei arv som både samtida og ettertida skjønte ville bli avgjørende for hvordan både jazzen og andre uttrykksformer ville utvikle seg. For å si det slik: verken Jan Garbarek, Michael Brecker, Sonny Rollins eller Marius Neset ville ha spilt slik de gjør eller gjorde hadde det ikke vært for banebryteren og innovatøren John Coltrane.
Det store gjennombruddet fikk han hos Miles Davis på slutten av 50-tallet. Derfra og ut – Coltrane døde av leverkreft – leda han sine egne band og skapte sin egen, helt unike musikk. “Giant Steps” i 1959 skapte bølger for å si det mildt og blei malen og lista alle hadde å strekke seg etter. “My Favorite Things”, “Ballads” og “Live at Village Vanguard” blei nye bekreftelser på Tranes mesterskap og originalitet, men lite verken før eller seinere kunne måle seg med “A Love Supreme” fra 1965.
Et lite enkelt tema lå i bunn for musikken som henta impulser fra indisk musikk, gospel, hardbop, frijazz og modal jazz. Coltranes religiøse overbevisning lå som ei overbygning over hele verket som hadde undertitlene “Acknowledgement”, “Resolution”, “Pursuance” og “Psalm”. Coltrane, som svært sjelden sa noe i offentlige sammenhenger eller på scena, resiterte/sang “A Love Supreme” på et vis som fikk sjøl ateister til å tro.
Med seg hadde han på innspillingsdagen den 9. desember 1964 Jimmy Garrison på bass, Elvin Jones på trommer og McCoy Tyner på piano – det var kvartetteten sin det!
Dagen derpå spilte han inn en ny versjon der også bassisten Art Davis og saksofonisten Archie Shepp deltok, men disse versjonene blei ikke med på den opprinnelige utgivelsen.
Her derimot er alt med! Referanseopptak som Coltrane hadde til egen gjennomhøring, alternative opptak både med kvartett og sekstett, avbrutte opptak, studiosnakk, Coltranes egne notater, sjeldne bilder og en ypperlig covertekst av Coltraneviteren Ashley Kahn.
For mange generasjoner jazzelskere – musikkelskere generelt forsåvidt – er denne totale samlinga av det som skjedde disse to desemberdagene i 1964 intet mindre enn historisk. Det er vakkert, sterkt, unikt og enkelt og greit skjellsettende. Julekvelden kom svært tidlig i år!
John Coltrane
A Love Supreme – The Complete Masters
Impulse!/Verve/Universal Music
