Bassisten, bandlederen og plateselskapsdirektøren Patrik Boman skuer tilbake på ei flott karriere.
Patrik Boman med ei klar retning på sin musikk.
Patrik Boman (51) har vært en sentral skikkelse i svensk jazzliv et par tiår allerede. Han er en musikant med mye energi og initiativ og for å sikre at både egen og kollegers musikk skulle få muligheten til å nå massene, så stifta han like godt et eget plateselskap: pb7. Derfra har det de seineste åra kommet mye strålende musikk og det siste eksemplet er Bernt Rosengren og hans “Ballads”.
Boman har på ingen måte ligget på latsida som musikant heller og “Ambivalent” er en fin oppsummering av hva og hvem han er både som bassist og bandleder. Boman har samla tre eksempler på hva han bedrevet mellom 2007 og 2014 og vi får prov på hans allsidighet og samtidig hans stilsikkerhet.
I 2007 er det i trioformat med pianisten Göran Strandberg og trommeslageren Sebastian Voegler vi møter han med ei originallåt og “Sunny Side of the Street”. Reinhekla bebopinspirert musikk med amerikanske referanser er det det handler om.
Tre år seinere er det en oktett med fire blås og en fire manns rytmeseksjon som serverer oss Paul Chambers og Miles Davis´ “The PC Theme”, “Stardust” og “Evidence of Just You Just Me” – en miks av Thelonious Monk og Slam Stewart. Med blant andre Per “Texas” Johansson på bassklarinett og tenorsaksofon og Peter Nordahl på piano blir dette stor småbandjazz av ypperste merke.
Siste runde er fra 2014 med to blås, Max Schultz på gitar pluss en drivende trio med Boman i sentrum som gir oss to Boman-låter som det swinger heftig av.
Patrik Boman befinner seg midt i en hardtswingende tradisjon med amerikansk 60-tallsjazz som fundament. Der står han støtt og gjør det på et framifrå vis.
Patrik Boman
Ambivalent
pb7/MusikkLosen
