Den norske trioen Splashgirl har alltid hatt noe eget på hjertet. Med sin femte cd, “Hibernation”, i større grad enn noensinne.
Splashgirl går sine egne veier.
Foto: Jenny Berger Myhre
Anna hvert år siden 2007 har Splashgirl, som helt siden starten har bestått av trommeslager Andreas Lønmo Knudsrød, tangentoperatør Andreas Stensland Løwe og bassist Jo Berger Myhre, gitt oss nye tilstandsrapporter. De fire siste har kommet via det meget oppegående selskapet HUBRO – den første i 2009 var også HUBROs debut.
Som på forrige runde, “Field Day Rituals”, så er det Randall Dunn, med produsentbakgrunn fra metal doom-giganter som Sunn O))) og Earth, som styrer spakene – og vel så det.
Innspillinga, som er gjort av alle steder på jord i Hafnarfjördur på Island for et år siden, har blitt gjort slik at Dunn har fått være med å utvikle musikken i større grad enn vanlig for en produsent.
Det har ført til at “Hibernation” har blitt et flott og sterkt doom jazz-dokument – hvis det er noe som heter det. Det er mørkt, det er tungt, men det er langt i fra traurig. Det er musikk det er herlig å dykke ned i og la seg flyte sakte med.
De tre herrene snakker usedvanlig godt sammen etter mange års “samtaler” og gjesten, amerikanske Skerik på baryton- og tenorsaksofon og elektronikk, har så avgjort skjønt hvor musikken skal.
Det Splashgirl gir oss med “Hibernation” er meget unorsk, med smakfull bruk av elektronikk og synther, og uvanlig for våre ører, men desto mer spennende og originalt. En herlig måte å starte det nye året på.
Splashgirl
Hibernation
HUBRO/Musikkoperatørene