Bowie lever!

For de mange titalls millioner mennesker kloden rundt som har hatt et nært forhold til David Bowie, har de seineste dagene vært en blanding av ekstatisk glede og et enormt sjokk. Først kom det lenge etterlengta albumet ★ – som skal uttales Blackstar – på Bowies 69 års fredag den 8. januar. Så kom sjokket om at ikonet hadde gått bort på søndag etter.

David Bowie – leverer og lever!

David Bowie (1947-2016) regisserte det meste i sitt liv og sin karriere. I nærmere 50 år var han en trendsetter og, som Miles Davis når det gjaldt jazz, så forandra Bowie pop- og rockhistoria en rekke ganger. I 1967 viste han seg fram for verden for første gang med “David Bowie” og nå tar han farvel med sitt 27. studioalbum. Det har ligget i korta ei stund at det skulle komme – en singel mer enn antyda at det skulle komme mer – men som så ofte tidligere så holdt Bowie korta tett til brystet lenge.

I Molde og på Storyville

Ingenting ante verken Bowie, saksofonisten Donny McCaslin eller publikum på Storyville en høstdag i oktober for vel tre år siden om at akkurat McCaslin skulle spille ei veldig sentral rolle i forbindelse med Bowies siste utgivelse. Den meget lovende amerikanske saksofonisten har nemlig spilt ei relativt beskjeden rolle rundt om på klubber både hjemme og her i Europa, men Bowie hadde som alltid ideer på gang og denne gangen skulle det vise seg at McCaslin etterhvert blei djupt involvert.

Bowie hadde samarbeida med jazzmusikanter også tidligere. Mange vil huske hans nydelige “This Is Not America” sammen med Pat Metheny og for ikke lenge siden jobba han også med storbandlederen Maria Schneider. Overfor Schneider antyda Bowie at han på sitt neste album ville lage musikk som ikke var rock and roll og han lurte på om hun hadde musikanter å foreslo for han. Det endte med at han dukka opp på opp den lille, usedvanlige sjarmerende klubben 55 Bar i Greenwich Village, New York – der Bowie også bodde de seineste åra og der han døde – sikra seg en stol, satt gjennom et sett uten å ta kontakt eller gi seg til kjenne – akkurat som han kunne være noe sted på kloden inkognito – og stakk da det blei pause. Et par uker seinere kom det en epost til McCaslin og hele det strålende bandet hans md Mark Guiliana på trommer, Tim Lefebvre på elbass, Jason Lindner på tangenter og Donny McCaslin på saksofoner, blei invitert med på denne fantastiske siste reisa sammen med en av den moderne musikkhistorias viktigste stemmer. I tillegg blei også den glitrende jazzgitaristen Ben Monder involvert. En heftig jazzkvintett med andre ord, men det er likevel ikke noen jazzskive Bowie tar farvel med.

I´m in Heaven

Jeg har aldri vært noen Bowie-nerd. Som mer enn gjennomsnittlig musikkinteressert har jeg sjølsagt fulgt han og hans musikk ganske tett og vært veldig begeistra for mye av det han har gjort. Det er mulig det er de helt spesielle omstendighetene som gjør det, men for meg er ★ kanskje det aller beste, mest originale og sterkeste David Bowie noen gang fikk gjort.

Mange skrev på fredag da skiva kom at de hadde problemer med en del av tekstene. Med geniets bortgang er det lettere å skjønne det hele: David Bowie tok regi ikke bare på sitt liv, men også på sin død. Han hadde visst i 18 måneder at han led av kreft, men i følge hans nære venn og produsent – også for ★- Tony Visconti, så hadde han tro på at det skulle gå rette veien nesten helt til det siste.

Det er mange tekstlinjer her som er mulig å tolke ut i fra Bowies bortgang – at det var en avskjed fra sjefen til oss alle. “Look up here, I´m in Heaven” og “I´ve Got Scars that Can´t Be Seen” synger han på “Lazarus” og på tittellåta synger han “Something Happened on The Day He Died”. Når han som alltid har laget låter som tildels vil bli stående som påler i musikkhistoria, så slår jeg gjerne fast at David Bowie gikk ut av tida slik han var der i nesten 50 år – på et genialt vis.

Han lever

Rundt om i David Bowies adopterte hjemby New York står det skrevet på en rekke murvegger: Miles Lives og Bird Lives! Det henspeiler på den legendariske statusen jazzikonene Miles Davis og Charlie Parker fortsatt har – og kommer til å ha i generasjoner framover. Om ikke lenge er jeg sikker på at det også vil stå David Lives også på noen av de samme veggene. David Bowie kommer garantert til å få en tilsvarende status. Han og hans musikk er nemlig udødelig. Han var ei stjerne, han er ei stjerne og derfor er det riktig at han valgte å forlate tida med ★. Bowie lever!

David Bowie

ISO/Columbia/Sony Music

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg