De strengeste gutta!

Stanley Clarke, Biréli Lagrène og Jean-Luc Ponty – det blir faktisk ikke mye heftigere enn det når 14 strenger samles.

Biréli Lagrène, Stanley Clarke og Jean-Luc Ponty – absolutt ingen grunn til surmuling nei.

Hvis musikkelskere kloden rundt skulle sette sammen et drømmeband bestående av bassist, gitarist og fiolinist, så skal man ikke se bort fra at Stanley Clarke, Biréli Lagrène og Jean-Luc Ponty ville komme svært høyt opp på den lista – kanskje toppe den også. Etter at Ponty kom på ideen om å matche de tre gigantene i forbindelse med en konsert i Paris i 2012, foreligger beviset her med “D-Stringz” og la det være sagt med en gang: det er bare å bøye støvet i hatten.

Clarke og Ponty går tilbake til 70-tallet og jazzrockens fødsel med sine viktige bidrag til supergruppene Return to Forever og Mahavishnu Orchestra, mens Lagrène tilhører en noe yngre generasjon med utgangspunkt i Django Reinhardts stringswing-tradisjon.

Alle tre er intet mindre enn fantastiske instrumentalister – teknisk sett er det vel nesten ingenting de ikke kan formidle på horna sine. Derfra til at det skal bli stor musikk av det når de kommer sammen, er det likevel et godt stykke vei. Clarke vet mye om dette med sterke egoer som kommer sammen. Da Return to Forever prøvde å ta opp tråden igjen for noen år siden, tok det kun kort tid før det skar seg mellom gitarist Al DiMeola og resten. Det var enkelt og greit ikke nok plass til alle under den samme paraplyen. Det problemet er ikke tilstedeværende her.

Innspillinga som er gjort i Brüssel i august 2014 er bortimot egofri for å si det på den måten. Alle er der for å lage best mulig musikk sammen – ikke for å spille fortest mulig!

Alle bidrar med egne låter og i tillegg gir de oss den vakre standardlåta “Too Young to Go Steady”, Reinhardts klassiker “Nuages”, John Coltranes “Blue Train” og Joe Zawinuls nydelige “Mercy, Mercy, Mercy”.

Herrene har ingenting å bevise og gjør det derfor hele tida med vanvittig samspill og musikkforståelse og du verden som det swinger i alle slags tempi.

Noe forteller meg at et livemøte med Stanley Clarke, Biréli Lagrène og Jean-Luc Ponty ville vært noe som ville blitt husket ei stund. I mellomtida er det veldig mye å glede seg over på denne studioinnspillinga også.

PS Om noen lurte så blir alt spilt akustisk – noe annet skulle tatt seg ut!

Stanley Clarke – Biréli Lagrène – Jean-Luc Ponty

D-Stringz

Impulse!/Universal

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg