Time Is a Mountain er en trio bestående av noen av Sveriges aller tøffeste og mest kreative musikanter. Slik låter det da også.
Time Is a Mountain – absolutt ingen grunn til å kjøre med lukkede øyne – eller ører.
Beskjedent i overliggerhylla fra i fjor høst har det ligget et pappcover med det spesielle navnet på bandet, Time Is a Mountain, og med tittelen “II”. Noe mer var det ikke å finne av opplysninger. Et raskt lite sjekk avslørte imidlertid at bak dette befant følgende tre herrer seg: bassisten Johan Berthling, tangentmannen Tomas Hallonsten og trommeslageren Andreas Werliin. Det var forsåvidt mer enn nok til å vekke interessen – her har vi nemlig med tre av de mest spennende musikantene Carl XVI Gustaf og Silvia har å by på – uansett sjanger. Dessuten er ingen av de tre plagsomt opptatt av sjangre heller – her forteller cven om alt fra Fire! Orchestra til Ane Brun og en hel masse mellom der.
For tre år siden ga trioen, som er Hallonstens baby opprinnelig, ut sin første cd. Den har gått meg hus forbi, så dette er mitt første møte med bandet – sjøl om jeg har hatt mye glede av de tre hver for seg tidligere.
Og la det være klart med en gang: denne popaktige instrumentalmusikken med masse jazzelementer har vært noe nær en åpenbaring. Den er altså så vakker, så unik og så djupt personlig som vel tenkelig og de skaper en lydverden jeg aldri har vært invitert inn i tidligere.
For mange år siden hadde jeg store opplevelser med den inderlige danske trioen med Kenneth Knudsen, Palle Mikkelborg og Niels-Henning Ørsted Pedersen. Time Is a Mountain låter helt annerledes, men på et vis har de flytta de samme idealene inn i vår tid med sine forutsetninger og sine redskaper og ideer.
Time Is a Mountain har vært en stor overraskelse, men burde kanskje ikke ha vært det når jeg først oppdaga hvem som stod bak. Sitter det en festivalarrangør bak skjermen akkurat nå, så er det bare å kaste seg over mobilen. Vi snakker nemlig en sikker vinner!
Time Is a Mountain
II
Repeat Until Death/Playground
