Erroll Garner var en av jazzens aller mest originale pianister. Nå får vi endelig hans legendariske "Concert by the Sea" i komplett utgave over 60 år etter at den blei spilt inn. Om den har tålt tidas tann? Noe så voldsomt!
Erroll Garner – mesternes mester om det var noen.
Erroll Garner (1923-77) var utvilsomt en av jazzens aller største pianister. Den ufaglærte Garner, som ikke kunne lese noter en gang, hadde en teknikk som gjorde han i stand til ubesværa å bevege seg fra den mest eksplosive fortissimo til den mest delikate pianissimo – uansett tempo, toneart, repertoar, ragtime til stride via boogie til bop – Erroll Garner fiksa absolutt alt på sitt høyst personlige vis. Likevel er det slik at etter at han gikk ut av tida så har oppmerksomheten rundt han og musikken hans ikke stått i stil med hva og hvem han var og hva han leverte. Mye av årsaken kan nok helt sikkert være at han og hans livslange manager, Martha Glaser, lå i en evig konflikt med de store og mektige plateselskapene.
Nå har heldigvis de som forvalter Garners rettigheter og Columbia/Legacy blitt enige om at det er på høy tid å samle et av mesterens høydepunkt på et vis som aldri har vært gjort før. Den 19. september 1955 inntok Garner pianokrakken på Sunset Center i Carmel, California – der jazzentusiasten Clint Eastwood seinere blei borgermester – og foran et entusiastisk publikum ga Garner dem tre sett av uvanlig kvalitet – også målt med hans egne krav. Året etter kom den redigerte utgava ut under tittelen "Concert by the Sea" og den solgte i et enormt antall sett med jazzøyne.
Nå, 60 år seinere, får vi alt Garner spilte denne kvelden. Det vil si 22 låter – dobbelt så mange som var med på den opprinnelige LP-en. Her kommer alt i kronologisk rekkefølge slik det skjedde denne fantastiske kvelden. Det får vi over to cder pluss at den tredje er den opprinnelige fra 1956.
Garner trengte jo egentlig aldri bass og trommer – han var et lite orkester i seg sjøl – men her har han med seg den utmerkede trommeslageren Denzil DeCosta Best, på hans eneste innspilling med Garner, og bassisten Eddie Calhoun som var med Garner i 11 år. Hovedsakelig er det et knippe standardlåter, som Garner kamuflerer mesterlig i sine introer, som blir dandert på et vis ingen verken før eller seinere har kunnet matche. Det er så mye blues og så mye feeling i Garners måte å gjøre dette på mens han grynter seg på sedvanlig vis gjennom musikken at det er lett å skjønne hvorfor publikum både i Carmel og verden rundt etterpå ga seg ende over.
På slutten av cd nummer tre får vi også et nesten 15 minutters og sjeldent intervju med den vanligvis så fåmælte Garner og de to andre i trioen. Jazzveteranene Dan Morgenstern og Robin Kelley og pianisten Geri Allen har skrevet hver sin innsiktsfulle artikkel i coverheftet og er med på å gjøre dette til det praktverket det skulle bli og har blitt over Erroll Garner og hans musikk.
Erik Garner
Concert by the Sea
Columbia/Legacy/Sony Music
