Joik er det nærmeste vi kommer rap i "vår" kulturtradisjon. Gruppa Čuollogeađgi har på et høyst eget vis greid å sette det samiske stammespråket inn i en moderne setting der både rap, rock, verdensmusikk og jazz er viktige ingredienser.
Čuollogeađgi er ei herlig blanding av musikanter med ditto musikk.Čuollogeađgi, som er navnet på en offerstein på sommerbeitelandet til dikteren Inga Ravna Eira, tar oss med til steder de færreste av oss har vært på tidligere – og flott er det. Med utgangspunkt i diktene til Inga Ravna Eira, på samisk sjølsagt, men oversatt til engelsk i omslagsheftet, tar hun både lokale, nasjonale og internasjonale myndigheter fatt når det gjelder måten de/vi tar vare på jorda vår. Vi snakker om de store spørsmåla med andre ord og spørsmål som kanskje deler av den samiske befolkninga har vært flinkere til å adressere en mange andre.
Čuollogeađgi fra en konsert i Karasjok nå i påska.Eira leser sjøl dikta sine mens joikeren Sara Marielle Gaup Beaskas, som vi har møtt i inderlig samarbeid med Steinar Raknes i duoen Skáidi, tar stemningene videre på en måte som forteller oss at både Mari Boine og Inga Juuso har fått en verdig arvtaker.Fløytisten, elektronikeren og ikke minst komponisten Patrick Shaw Iversen – han har skrevet all musikken her – har evna å lage musikk anno 2016 der han ikke nekter seg noe som helst når det gjelder å hente inspirasjon. Det er beintøft og hipt målt med de fleste mål – electronica, jazz, rock, joik, en herlig annerledes fusjon med andre ord som musikkelskere med åpne sanser bør omfavne.
I tillegg til Shaw Iversen bidrar også gitaristen Klemet Anders Buljo og trommeslageren Karl Oluf Wennerberg, som blant annet har jobba mye med a-ha, til å skape de varme, sterke, fascinerende og ofte suggererende stemningene.
Čuollogeađgi gir oss noe nytt og noe som utfordrer oss på et godt vis.
ČuollogeađgiThe Silhouette StoneDavvi Girji/davvi.no