Verden står i fare!

Den danske suksessforfatteren Jussi Adler-Olsen har solgt 13 millioner eksemplarer av sine spenningsromaner. Gjennom nyutgivelsen av den ti år gamle "Washingtondekretet" forteller han oss hvorfor han har et slikt grep på sine lesere og hvor nær stupet vi kan være – eller er det bare i teorien?

Jussi Adler-Olsen spenner opp et dystert lerret egna til ettertanke i den omfattende thrilleren "Washingtondekretet".

Det er sjølsagt overhodet ikke tilfeldig at "Washingtondekretet" kommer ut igjen akkurat nå. Bakteppet er nemlig at vi, som nå, er i innspurten av en amerikansk valgkamp. Vi får inderlig ikke håpe at den pågående valgkampen, sjøl om den har minst et element som vi vel ikke skjønner helt konsekvensen av, ikke havner der Adler-Olsen tar oss med i sin thriller.

Gjennom den ca 650 sider lange spenningsmetta historia forteller Adler-Olsen oss at han er en historieforteller av rang. Han makter å sette opp et lerret som inneholder storpolitikk, intriger og en "avlysning" av demokratiet som de fleste av oss ikke ser for oss ville ha vært mulig – i alle fall ikke i USA. Eller?

Her er alle fra den nyvalgte presidenten til hele hierarkiet i Det hvite hus involvert og etterhvert får presidentens ekstreme politikk konsekvenser for den vanlige amerikaner også – alle blir ramma og det amerikanske samfunnet får anstrøk av totalitære samfunn andre steder i verden vi ikke trodde kunne "ramme" USA. Eller?

Etterhvert som Adler-Olsen utvikler storyen kan ingen føle seg trygge og til å begynne med sitter jeg med en følelse av at dette er så langt ute at i virkelighetens verden kunne dette aldri skjedd. Nå er jo ikke det noen nødvendighet for at en thriller skal bli vellykka, men i min verden hjelper det fælt. Men når Adler-Olsen, som har drevet usedvanlig solid research i forbindelse med romanen, setter leseren inn i hvilke muligheter spesielt FEMA – Federal Emergency Management Agency, i praksis en slags skyggeregjering – har til å overstyre både presidenten, regjeringa og byråkratiet, så begynner jeg å fryse litt på ryggen: dette er kanskje ikke urealistisk i det hele tatt og det gir oss perspektiver og tanker vi kanskje ikke har lyst å tenke helt ut.

Min innvending er at Adler-Olsen drar historia for langt ut – han kunne med fordel ha komprimert den et par hundre sider ned uten at det hadde skada i det hel tatt. Når det er sagt så greier han å holde på meg fra start til mål og det er herlig framdrift hele veien og han skaper et troverdig persongalleri

Jussi Adler-Olsen er mest kjent her hjemme for serien "Avdeling Q", som "Washingtondekretet" ikke er en del av. Sjøl om den er ti år gammel så er den altså like aktuell og spennende i 2016 som den sikkert var i 2006 også.

Jussi Adler-Olsen

Washingtondekretet

Aschehoug

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg