Vokalisten og låtskriveren Anette Askvik har presentert seg på et inderlig og vakkert vis med popmusikk med inspirasjon fra verdensrommet – intet mindre!
Anette Askvik har noe høyst personlig å melde.
Foto: Nadja S. Halvari
33 år unge Anette Askvik, opprinnelig fra Stavanger, men bosatt i Oslo, har til nå passert godt under radaren min. Det betyr blant annet at jeg har gått glipp av EP-en "Roses", som kom for ti år siden, og debutalbumet "Liberty" i 2011. Der jobba hun blant andre med Øystein Sevåg, Rune Arnesen, Audun Erlien og Petter Wettre – et solid a-lag som antyder hvor lista har vært lagt.
Askvik kom tilbake til Norge etter sangstudier i Australia og har i tillegg til sine egne prosjekter skrevet musikk til dokumentarer for NRK Brennpunkt.
Endelig har det blitt min tur og jeg kan slå fast med en gang at musikken til Askvik er et usedvanlig hyggelig bekjentskap. På sett og vis er det reinhekla popmusikk hun lager, men med "lyder" fra rommet velvilligst utlånt fra NASA, samt vakker og storslått instrumentering, framstår stemma hennes som ei flott lydsøyle. Heldigvis er hun mixa langt fremme i lydbildet og hun har ei stemme som bærer tydelig, klart og langt – stort sett på engelsk, men med ett norsk unntak.
Askvik er flink til å fortelle historier og til å dandere dem enten i det enkle og nære eller i det store og mektige. Det er lett å forsvinne inn i Anette Askviks verden – og bli der værende. Den store hitlåta finnes ikke her, men det er heller ikke den typen musikk Anette Askvik ønsker å formidle vil jeg tro. Det hun derimot gjør er å framstå som en flott og troverdig musiker med noe helt eget på hjertet. Det er mye viktigere det.
Anette Askvik
Multiverse
Bird Records/Phonofile/[email protected]
