Er det mor eller far eller barna som er heimens overhode? I de tilfeller det finnes en katt der er det absolutt ingen tvil. Den japanske forfatteren Takashi Hiraide har skrevet en vakker liten roman som beskriver det mange av oss har erfart.
Takashi Hiraide er mann for sin katt.
Jo da. Akkurat. Mmmm. Det stemmer det. Det er jo slik det er. Slike "observasjoner" og mange andre liknende tok jeg meg i å komme med mens jeg leste den herlige romanen til Takashi Hiraide (1950-), som til daglig er professor i poetikk og kunstteori ved Tama Art University i Tokyo. Det har seg nemlig slik at undertegnede også har et nært forhold til en slik firbeint skapning, som lyder navnet Miles – når det passer han, og jeg kan istemme i at disse herrene eller damene kan være ganske så sterke premissleverandører for hvordan livet leves.
Måten Hiraide har beskrevet dette på er både troverdig, vakker og allmengyldig. På de lettleste, men likevel innholdsrike 140 sidene presenterer han oss for et ungt, hardtarbeidende ektepar som nesten ikke prater sammen lenger – muligens på grunn på av for mye arbeid, muligens fordi de ikke har noe mer å snakke om.
Så kommer naboens katt, Chibi, bokstavelig talt inn i bildet. Ekteparet, som ikke har hatt noe forhold til katter tildigere, blir etter hvert bortimot besatt/betatt av Chibi og relasjonen til den firbeinte. De begynner å snakke sammen igjen – de kommer nærmere hverandre.
Som i alles liv så skjer det mer eller mindre dramatiske ting – så også her. Hva de innebærer og hva de fører til overlates til alle som vil stifte bekjentskap med "Katten" og det bør være mange. Takase Hiraide har nemlig begått en original, vakker og tankevekkende roman flott oversatt av Ika Kaminka. Jeg har vurdert høytlesning for min svært nære firbeinte venn Miles, men føler meg ganske sikker på at han ikke vil bry seg det aller minste – eller kanskje?
Miles er mer opptatt av uteliv på tak langt over gateplan enn japansk litteratur – tror jeg da.
Takashi Hiraide
Katten
Forlaget Press
