Uendelig vakkert

Med "Triangle" har Susanna gitt oss sitt vakreste og samtidig sitt mest personlige vitnesbyrd.

Susanna – stadig mer unik.

Foto: Anne Valeur/Signe Fuglesteg

Det har vært intet mindre enn usigelig spennende å følge Susanna, som til daglig også heter Wallumrød, si karriere. Hun har vært og er fullstendig uforutsigbar – man vet aldri hva som skjuler seg bak neste dør. Med sitt ellevte album, og første soloskive siden 2012, tar hun seg sjøl og oss med til steder så vakre, inderlige og personlige som vel tenkelig.

Det Susanna inviterer oss med på her er en voldsom maraton – godt og vel 20 låter som varer i nesten 70 minutter. Hun stakk like godt til hytta til Øystein Greni i Los Angeles og jobba fram både tekster og melodier, om ikke i total ensomhet, så veldig på egen hånd.

Susanna har helt fra starten av karriera si vært ei fri sjel som har gått i egne fotefar. Hun har ikke brydd seg nevneverdig om trender for å si det sånn -hun har vært og er sin egen trend. Sjøl om hun har tolka både Leonard Cohen, Joy Division og AC/DC, så har det hele tida vært med sitt eget unike bumerke på musikken.

Albumet er spilt inn både i LA og i Oslo og Susanna spiller en rekke instrumenter i tillegg til å synge bedre enn hun noen gang har gjort. Hun tar opp de store spørsmåla i livet i tekstene sine – dette er ikke noe venstrehåndsarbeid akkurat og det er fint at lyrikken hennes – for dette er lyrikk, intet mindre – finnes i tekstheftet og dermed blir lettere å følge.

Susanna har også valgt på øverste hylle når det gjelder medmusikanter på de forskjellige spora og alle de vel 20 låtene har sitt særpreg og innpakning. Som alltid henter Susanna hemningsløst fra en rekke killder: pop, rock, samtidsmusikk, impro/jazz, støy, lydcollager og gudene vet hva. Uansett blir det Susanna-musikk av det og med "Triangle" mer enn noen gang. Om noen er i tvil, så bør den feies bort nå: Susanna er en artist – i sin egen sjanger – og i verdensklasse.

Susanna

Triangle

SusannaSonata/Musikkoperatørene

8 kommentarer

Siste innlegg