Politimannen Eirik Jensen både har vært og er i hardt vær. Få om noen har vel bedre forutsetninger enn han for å skrive en troverdig spenningsroman og han har lykkes med å lage god krim av det også.
Thomas Winje Øijord og Eirik Jensen har lykkes med å lage god og realistisk krim sett fra innsida.
Denne kriminalromanen er nesten skapt ut av en surrealistisk situasjon. Historia rundt den meget profilerte og utradisjonelle politimannen Eirik Jensen tør være godt kjent og på sett og vis sier Jensen at han har brukt skriveprosessen og romanen som terapi. Uten at jeg har tenkt å ta stilling i saka Jensen fortsatt er midt oppe i, så er det mulig å ha forståelse for akkurat det.
"Attentatet" er en fascinerende og spennende krimroman. Den har elementer av det meste vi mer enn aner florerer i en rekke kriminelle miljøer: dop, prostitusjon, våpensalg, menneskesalg og tilliggende herligheter. Alt dette hører sammen på et eller annet vis og kriminaliteten kjenner som kjent heller ingen grenser – inkludert landegrenser.
Med sin enorme erfaring så veit Eirik Jensen veldig godt hva han snakker om. Det gjør at beskrivelsene av disse miljøene og det de foretar seg blir troverdige – jeg mer enn aner at alt dette kunne ha skjedd rett utenfor stuedøra mi når som helst. Det gjør det for så vidt også – hele historia utspiller seg i Oslo-området.
Det er driv i fortellinga som Jensen har ført i pennen sammen med forfatteren og fotografen Thomas Winje Øijord, som også skrev sjølbiografien til Jensen, "På innsiden", sammen med hovedpersonen i 2015. Det betyr at de veit hvordan de kan/skal/bør samarbeide og for meg fungerer det bra – jeg er faktisk usikker på hvor den ene starter og den andre slutter. Jeg regner likevel med at det er Jensen som skriver den tunge politifaglige delen og noen ganger kan det kanskje oppfattes slik at det blir et forsvarsskrift for han sjøl: Politihelten her, Sjur Holt, går sine egne veier og mener han må holde ting for seg sjøl – også overfor sine overordnede – hvis han skal ha muligheten til å pleie sine kilder og komme til bunns i saken. Ikke ulikt Jensens egne metoder det der hvis jeg har skjønt det riktig.
Persongalleriet er godt komponert og fortellinga er ikke mer "blodig" enn den må være for å være realistisk. Dessuten har den alle kvaliteter som skal til for at det er nesten umulig å legge den bort før den er ferdiglest – en god indikasjon på at Jensen/Winje Øijord har skrevet en krimroman vel verdt å bruke seinsommeren – eller når det måtte være – på.
Eirik Jensen – Thomas Winje Øijord
Attentatet
Kagge Forlag
