Det er ikke bare på fotballbanen det begynner å se lysere ut i Fredrikstad nå. Byens store krimforfatter Jan-Erik Fjell er også i kjempeform.
Jan-Erik Fjell leverer og er ladda som bara det.
Jeg må bryte sammen å tilstå: dette er mitt første møte med Jan-Erik Fjell. Jeg har fått med meg alle godordene som har kommet han til gode og forventningene var deretter da deler av sommeren blei brukt til å lese hans femte krimroman på seks år. Deler av sommeren er å ta hardt i – "Lykkejegeren" gokk fort unna; det er nemlig et driv i både språket til Fjell og i oppbygginga av historia som gjør at den er svært vanskelig å legge bort lenge om gangen i alle fall.
Nok en gang er det Fjells helt, den ikke akkurat A4-sammensatte politietterforskeren Anton Brekke, som blir involvert i en sak som har verdensmetropolene Fredrikstad og Las Vegas som sentrale lokasjoner. Det er noe av det første som imponerer med Fjells måte å bygge storyen, nemlig hvordan han på et etterhvert elegant vis makter å komme på og skru sammen de to historien til en. På et tidspunkt virker det nesten umulig, men sammenhengen er sjølsagt der og etter mange forviklinger kommer også løsninga på drapene for en dag.
Fjell har skapt et troverdig, men annerledes plot og persongalleri. Han bruker sin lokalkunnskap på et herlig vis og trekker oss ikke inn i unødvendige blodige scener for å skape spenning – det holder lenge med det som kan skje rett rundt hjørnet for deg. Og han makter noe av det viktigste for meg når det gjelder krimlitteratur: når du tror du har funnet løsninga, så er det alltid en ny u-sving i vente.
FFK ser ut til å sikre plassen i OBOS-ligaen – akkurat nå i alle fall. Jan-Erik Fjell derimot er solid plassert i den aller øverste divisjonen og basert på "Lykkejegeren" så er det for å bli der værende.
Jan-Erik Fjell
Lykkejegeren
Juritzen Forlag