Da Karl Ove Knausgård skjønte at han skulle bli far igjen tidlig i år, bestemte han seg for å gi sin fjerdefødte en helt spesiell fødesels/oppvekstgave. Han ville at det som skulle vise seg å bli nok ei datter skulle få møte verden med en beskrivelse om hvordan året før, under og etter fødselen var – i hele fire bøker.
Karl Ove Knausgård er en observatør, beskriver og litterær filosof på ei egen hylle.
Jeg er blant de få som ikke har lest Knausgård tidligere. Dermed lå det i korta at det var en spent leser som ga seg i kast med denne firebinds velkomsten. Var Knausgård en så unik og spennende forfatter som hypen ville ha det til? Mitt svar er i stor grad ja.
Bare ideen med å skrive disse fire bindene er høyst original. Det betyr på ingen måte at sluttresultatet trengte å bli bra, men etter å ha tilbragt de siste ukene sammen med velkomsten, så har jeg ingen problemer med å slå fast at det har det blitt. Tildels strålende faktisk.
Vi får følge Knausgård og familien hans bortimot dag for dag fra i fjor høst – like etter at alle fikk beskjed om at en ny verdensborger var på vei. Noen ganger blir han ytterst privat, noe jeg ikke er veldig sikker på om jeg synes så veldig om, men det er hans valg. I stor grad er det observatøren og beskriveren Knausgård som tar oss med inn i sitt univers og på disse områdene er Knausgård en mester – intet mindre. Han ser det store i det lille og vice versa og om det er veps, munn, lyn, piss eller tyggegummi det dreier seg om, så greier han å beskrive "alt" rundt seg på et høyst unikt vis. Av og til blir det veldig ordrikt – Knausgård er i besittelse av en slags bevissthetsstrøm som saksofonlegenden John Coltrane – og det betyr at alt sjølsagt ikke er like relevant, men jeg har ingen problemer med å ta det med på kjøpet.
I tillegg gir Knausgård oss også ei dagbok over mye av denne perioden og det er bare å la seg fascinere av hva han har fått med seg – helt siden i fjor høst og til langt ut i august i år.
De fire bøkene er utstyrt med flotte og fargerike illustrasjoner – svært så forskjellige – av Vanessa Baird, Lars Lerin, Anna Bjerger og Anselm Kiefer.
Karl Ove Knausgård er utstyrt med ei helt spesiell stemme – på sett og vis er det en form for skriftlig verbaljazz han bedriver – og han improviserer på et vis som kun de beste og mest unike instrumentalistene gjør det.
PS Knausgård bruker gjennomført ordet likesom – med e mellom lik og som. Det finnes såvidt jeg vet ikke i noen norsk ordbok, men det tror jeg bryr Knausgård midt i ryggen. Det også.
Karl Ove Knausgård
Om høsten
Forlaget Oktober
Karl Ove Knausgård
Om vinteren
Forlaget Oktober
Karl Ove Knausgård
Om våren
Forlaget Oktober
Karl Ove Knausgård
Om sommeren
Forlaget Oktober