Esbjörn Svensson var noe så sjeldent som en levende legende. Vi blei alle mye fattigere da han gikk bort i 2008 – bare 44 år gammel. Musikken hans lever heldigvis – og for alltid – og her kommer to fantastiske hyllester til en av de aller største.
Esbjörn Svernsson – for en musikant, for en komponist, for en visjonær.
Ingen som fikk gleden av å oppleve e.s.t., eller Esbjörn Svensson Trio, i levende live, gikk uberørt derfra. Vennegjengen som hadde kjent hverandre helt siden guttedagene, bestående av bassist Dan Berglund og trommeslager Magnus Öström i tillegg til Svensson på piano, hadde eksistert siden siden 1990 og oppnådd en popularitet som få om noen jazzband her i Europa i alle fall hadde vært i nærheten av. Midt i bandets stadig stigende popularitet ramma tragedien – Esbjörn Svensson omkom i ei dykkeulykke den 14. juni 2008, kun 44 år ung.
e.s.t. – intet mindre enn en unik trio.
Livet stoppa opp for mange og for de som stod Svensson nærmest musikalsk, Berglund og Öström, så virka det hele håpløst og meningsløst lenge. Heldigvis har de to sakte, men sikkert kommet tilbake i diverse sammenhenger, men kjernen i deres musikalske liv vil likevel for alltid være det de var med å skape med e.s.t. – nærmere 20 plater, hundrevis av konserter kloden rundt, på førstesida av det amerikanske jazzmagasinet DownBeat som eneste ikke-amerikanske band noensinne og en tilhengerskare på hundretusenvis også langt utenfor jazzmenigheta.
Med disse to utgivelsene får vi nok en gang høre hvorfor Esbjörn Svensson og e.s.t. oppnådde en slik popularitet og en slik status. I oktober i fjor samla ACT-sjef Siggi Loch noen av Nordens aller største jazzstemmer til to konserter i Berlin for at publikum der og nå alle vi andre skulle kunne få gjenoppleve noe av den fantastiske musikken gjennom nye tolkninger. I tillegg hadde musikantene plukka fra andre låter også som egna seg til en slik hyllest. Med Lars Danielsson på bass, Morten Lund på trommer, Iiro Rantala på piano, Viktoria Tolstoy på vokal og Ulf Wakenius på gitar – altså både Sverige, Danmark og Finland representert med sine beste menn og kvinne – i hvert sitt førersete får vi flotte og originale versjoner av e.s.t.-klassikere som "Seven Days of Falling", "Dodge the Dodo" og "From Gagarin´s Point of View". I tillegg åpnes konserten med Rantalas nydelige "Tears for Esbjörn" samt at vi blant annet får Svenssons – med Josh Hadens tekst – "Love Is Real" og John Lennons klassiker "Imagine" til slutt.
Publikum er fra seg av begeistring og det er faktisk mulig å forstå. Dette er nemlig så flott og inderlig som vel mulig både fra og til Esbjörn Svensson.
Noen av de som ga e.s.t. symphony liv – blant andre vår egen Marius Neset — nummer to fra høyre.
Sjølsagt så må Esbjörn Svensson hylles i hjemlandet også. For Dan Berglund og Magnus Öströms del måtte det av helt naturlige årsaker gå en del tid før de kom tilbake til e.s.t.s musikk og i sommer, nærmere bestemt 10. til 12. juni, møttes de to sammen med pedal steelgitaristen Johan Lindström, vår egen supersaksofonist Marius Neset og de to finnene Verneri Pohjola på trompet og nok en gang Iiro Rantala på piano og ikke minst Royal Stockholm Philharmonic Orchestra under ledelse av Hans Ek.
e.s.t.s musikk med fullt symfoniorkester – en mektig opplevelse.
Ti kjente e.s.t.-låter, som de mest kjente som også blei spilt på Berlin-konserten, pluss blant andre "Wonderland Suite", "Serenade for the Renegade" og "Viaticum Suite", alle arrangert av Ek bortsett fra "Dodge The Dodo" som Svensson sjøl hadde arrangert for symfoniorkester, står på programmet og med toppsolister og et symfoniorkester i toppform og usedvanlig dedikert, og ikke minst Berglund og Öström som kommer hjem igjen og gjør det med hjertet utenpå drakta, så har "e.s.t. symphony" blitt en bauta av en hyllest.
Magnus Öström og Dan Berglund var med og hyllet sin beste venn.
For alle involverte blei dette spesielle opplevelser – både i Berlin og i Stockholm. Aller sterkest blei det sjølsagt for Dan Berglund, som nå spiller fast i bandet til Ane Brun, og Magnus Öström som har mista sin beste venn. Jeg håper de er like glad som publikum og meg for at begge hyllestene blei noe av. Dette er nemlig en manifestasjon av hvilken gigant Esbjörn Svensson var – og er. Han er noe så voldsomt med oss fortsatt og her får vi to enorme vitnesbyrd om det.
Iiro Rantala – Viktoria Tolstoy – Ulf Wakenius – Lars Danielsson – Morten Lund
Los Hero – Tears for Esbjörn
ACT/Musikkoperatørene
Diverse artister
e.s.t. symphony
ACT/Musikkoperatørene
