Verdens beste Dagsland

Sigvart Dagsland har vært en del av min samtid. Jeg har alltid vært begeistra for hans ekthet og inderlighet – og røysta. "Røst" forteller oss at han er den aller beste Sigvart Dagsland fortsatt.

Den aller beste Sigvart Dagsland.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Sigvart Dagsland (53) er av typen musikant som jeg har et forhold til fordi det han alltid har holdt på med dreier seg om kvalitet. Vi er tilbake til Duke Ellingtons mantra: det finnes bare to typer musikk, god og dårlig. Dagsland hører alltid hjemme i kategori én.

Helt siden han fortalte oss hvem han var i 1985 med "Joker" har det kommet 20 soloalbum fra Stavangers store sønn. Fra første møte var det åpenbart at vi hadde med ei helt spesiell stemme å gjøre og tekstene, ofte ført i pennen av Erik Hillestad, Gunnar Roalkvam eller av Dagsland sjøl, og de usedvanlig melodiske og vakre låtene, gjorde at han blei en folkekjær artist som snakka til mange uansett ståsted eller sjangerpreferanse.

Nå er han endelig tilbake. Det vil si : han har for så vidt aldri vært borte, men det er fire år siden han ga oss sitt forrige visittkort i form av en CD i alle fall. Med 11 bortimot splitter nye sanger der han har skrevet alle tekster sammen med engelskmannen Mike McGurk, som også Silje Nergaard samarbeider mye med, og med låter Dagsland stort sett har skrevet sjøl, men med litt assistanse av fru Karoline Krüger, har "Røst" blitt nok en kvalitetsbeskjed fra Dagsland.

Dagsland og McGurk skriver om og fra et levd liv og de har så avgjort noe å melde om ekthet og nærhet – om noe så betyr noe. Musikalsk går Dagsland tilbake til inspirasjonskilder fra 70-tallet som egentlig har vært med han hele tida; McCartney, Wings, Billy Joel, Michael McDonald, Joni Mitchell, Paul Simon, Eric Clapton – skjønner? Men aller mest er dette sjølsagt Sigvart Dagsland og sammen med sentrale samarbeidspartnere som Tor Egil Kreken og Torjus Vierli, har han skapt et herlig 2016-sound av musikken sin.

Sigvart Dagsland er tilbake der jeg vil ha han. "Her e ein ganske enkel sang te deg kor enn i verden du befinne deg. Eg sidde her et sted og fant nå ein slags fred". Det er bare å takke nok en gang og la freden senke seg.

Sigvart Dagsland

Røst

Grappa/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg