Det er muligens naivt å tro det, men jeg gjør det likevel – i alle fall på en dag som denne: musikk kan skape fred på jord. I alle fall når det er Knut Hem som skaper den.
Knut Hem – for en musikant.
Hva har Øystein Sunde, Henning Kvitnes, Hellbillies, Jo Nesbø og Di Derre, Ola Kvernberg og Stian Carstensen til felles? For alt jeg vet kanskje en hel del, men det som er helt sikkert er Knut Hem. "Alle" ville gjerne ha med seg den 53 år unge multiinstrumentalisten fra Hønefoss – mannen som faktisk skaper vakker musikk uansett hvilket strengeinstrument eller trommer og sikkert mye annet også man ber han traktere.
Blir Hem hardt pressa så sier han vel kanskje at dobro er hans hovedinstrument. Det vil ikke overraske om weissenborn-gitaren kommer like etter. Det er en type gitar som ligger på låra når den spilles på og som blei skapt av amerikaneren Hermann Weissenborn på 1920-tallet. Det hevdes at det blei produsert kun 5000 eksemplarer og hvor mange som finnes igjen nå, vet sjølsagt ingen. En av dem finnes heldigvis i Knut Hems besittelse.
For et utrent øre låter Weissenborn til forveksling som en en slags slidegitar. Den har en varm, melankolsk nesten lengselsfull tone i seg – i alle fall når Hem er sjefen.
Her gir Knut Hem oss ni nye eksempler på sitt mesterskap. Han har skrevet alle sangene sjøl og spiller alt sjøl – litt perkusjon og piano i tillegg til Weissenborn. Det er en stemning, varme, inderlighet og musikalitet over det Knut Hem gir oss her som plasserer han i tetsjiktet uansett med hva slags mål man måtte bruke. Sjanger? Knut Hem.
"Weissenborn" spilles her i heimen på julaften og passer utmerket til å få freden til å senke seg. Det er jeg sikker på at den er de 364 andre dagene i året også. God jul!
Knut Hem
Weissenborn
