Fire meget spennende musikanter fra Frankrike, Italia og USA lager musikk de er helt aleine om.
Guidi, Petrella, Cleaver og Sclavis har skapt et bassfritt samfunn.
Pianisten Giovanni Guidi og trombonisten Gianluca Petrella tilhører så avgjort det som kalles gullalderen italiensk jazz. For et større, internasjonalt publikum blei de først kjent som medlemmer av "sjefen" for italiensk jazz, Enrico Rava, sitt band. De trivdes åpenbart så godt sammen at de fortsatte som duo.
Når så ECM-ideolog Manfred Eicher, med en usedvanlig nese for hva som kan bli unik musikk, mente at et samarbeid mellom de to og den amerikanske trommeslageren Gerald Cleaver – de tre hadde spilt sammen tidligere – og den franske klarinettisten og bassklarinettisten Louis Sclavis, ville være en god idé, så var veien til studio i Sveits i februar for knappe to år siden kort. Sclavis hadde aldri spilt med de tre tidligere, men siden både han og Cleaver åpenbart er blant Eichers favoritter med en rekke ECM-innspillinger på CV-en, så "hørte" sjølsagt Eicher, som blir kalt bandets femte medlem, hva slags potensiale som lå på lur her.
Musikken er i stor grad skrevet av bandets medlemmer. Unntaka er Carla Bleys udødelige tittellåt, som Johs. Bergh og Karin Krog skrev teksten til "Break of Day in Molde" på, og en sang av den italienske singer/songwriteren Amodei.
I dette bassløse og åpne landskapet skapes det melodiske, spennende og ustanselig utfordrende tolkninger av musikk som er ganske så fersk for alle involverte. Eicher har nok en gang hatt helt rett: disse fire har evnen til å kommunisere på et helt spesielt plan. Det kommer jo ikke som noen bombe at det er solister i ultraklassen vi snakker om, men det trenger jo ikke å bety at "bandet" funker. Det gjør det altså og "Ida Lupino" er nok en bekreftelse på både disse musikantenes og Manfred Eichers mesterskap.
Giovanni Guidi – Gianluca Petrella – Louis Sclavis – Gerald Cleaver
Ida Lupino
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
