Et av pianist Jan Gunnar Hoffs store hjertebarn er festivalen Bodø Jazz Open. Basert på åpningsdagen på en sjuende festivalen har den allerede funnet sin rettmessige plass.
Alle bilder: Henrik Dvergsdal
Det hevdes at hvert eneste veikryss i dette landet har sin egen festival. Så forbanna langt unna sannheten er det heller ikke. Alle har definitivt ikke livets rett, noe de også har funnet ut smått om senn. Bodø Jazz Open derimot virker som har funnet sin plass både repertoarmessig og tidsmessig. Folket har akkurat fått rista av seg jula, men det er likevel langt fram til sommer og sol – og Bodø/Glimt har rykka ned! Da gjør det godt med litt ekstra påfyll av livgivende musikk både innafor og like utenfor jazzsjangeren.
Det hele begynte med en dobbeltkonsert der først Jan Eggum på sin umiskjennelige måte tok oss gjennom et knippe av sine mest kjente – og noen ukjente – låter. Under mottoet av dur er du kommet til moll skal du bli lovte han publikum i den godt besatte Stormen kulturhus at her skulle det ikke bli mye gøy.
Så feil kan man/Eggum altså ta. Latteren eller rettere sagt humringa satt løst gjennom hele timen – Eggum vet med sin sjølironiske/sjølutleverende småprat akkurat hvilke knapper han skal trykke på og med "dårlige" ordspill som en gang var jeg LP, men nå er jeg singel, bandt han sammen alt fra "En konge stor", "Kor e alle helter hen?", "Ryktet forteller", "En natt forbi" til ei låt fra sin ferske Rio-utflukt- og innspilling.
Eggum var for kjip til å fly inn sitt Rio-band, som faktisk er legenden Gilberto Gils band, men avslutta derimot sammen med det strålende "storbandet" Denada i en forrykende versjon av "Heksedans". Du verden som Eggums musikk også kler slike settinger.
Denada hadde på ingen måte tatt turen til Bodø kun for å"kompe" Eggum på den ene låta. Publikum skulle nemlig få muligheten til å oppleve en gjenoppstandelse av det som skjedde på Kongsberg sist sommer der Denada hadde hyra inn en rekke arrangører til å ta for seg en del av den enorme skatten Arild Andersen har skapt – med Andersen sjøl som solist.
Den gang og nå fikk vi et tverrsnitt av hva Andersen har skrevet i løpet av sine rundt 50 år på scena og du verden for en produksjon han har gitt oss. I tillegg til mye gammelt og godt fikk vi også servert den nye suiten "Arinada". Bandet var nesten det samme som på Kongsberg, men vikarene Torstein Lofthus på trommer og André Roligheten på tenorsaksofon gjorde ikke bandet eller musikken noe dårligere for å si det slik.
Arild Andersen har kommet dit i livet at han nå reiser med honnørbillett på både trikk og buss, men hans livsbejaenhet og energi skulle tyde på at han var noen tiår yngre. Du verden for en utstråling! Etter en lengre turné i Japan har han såvidt vært hjemme og laga middag noen dager før han kasta seg på flyet til Bodø.
Arild Andersen kler Denada, Denada kler Andersen og begge kler musikken på et utmerket vis.
Trail of Souls måtte dessverre kaste inn håndkleet på grunn av Solveig Slettahjells langvarige og plagsomme lungebetennelse. Det var sjølsagt en skuffelse for mange, men erstatninga kunne nesten ikke vært bedre. Tjue prosent av bandet, det vil si Knut Reiersrud, tok jobben på egen hånd og er det én musikant her til lands som kan holde et publikum i sine hule hånd med sitt knippe strengeinstrumenter, munnspill og stemme, så er det Knut Reiersrud.
Folkemusikk, blues, jazz og gudene vet fra hvor og fra hvilke sjangre Reiersrud henter musikken fra. Uansett så skaper han noe han er fullstendig aleine om, på denne kloden i alle fall, og han gjør det med en ekthet og inderlighet som det er umulig ikke å bli berørt av.
Åpningskvelden blei avslutta med Tromsøbandet The Band Called Oh. Unggutta med bakgrunn fra musikk-konservatoriet i Tromsø har skapt sin egen soul/funk-sjanger med masse sjarm og de gir oss tekster som forteller oss at de har tenkt gjennom både det ene og det andre av viktighet.
Når så Knut Reiersrud satt inn med dem på slutten, så fikk publikum akkurat den avslutninga på åpningskvelden av Bodø Jazz Open de kunne ønske seg.
Fortsatt er det tre dager igjen med masse høydepunkt – jeg lover daglig oppdatering på Tor de Jazz!
