Pianisten Andrea Rea er ikke noe stort navn hjemme. Etter debuten på Losen Records er det å håpe at jazzfolket også her nord får opp ørene for en skikkelig jazzlyriker.

Pianisten Andrea Rea omgitt av trommeslageren Marcello Di Leonardo og bassisten Daniele Sorrentino.

Foto: Stefano Salvatori

Han har jeg jo hørt før tenkte jeg da navnet Andrea Rea dukka opp. Det skulle raskt vise seg at det var hans noe eldre navnebror Danilo Rea jeg hadde et sted langt borte på harddisken – også han en langt framskreden italiensk pianist.

Andrea Rea derimot er en pianist født i Napoli som ennå ikke har rukket å komme halvveis i 30-åra, men som likevel har sørga for å gi sitt publikum tre skiver under eget navn. Odd Gjelsnes i Losen Records er en herre med vidåpne ører som "lukter" god og personlig musikk uansett hvor den kommer fra og, til tross for at Rea er et ukjent navn her oppe i steinrøysa, tok han likevel sjansen og har nå gitt oss Reas tredje visittkort.

Sammen med den noe eldre Marcello Di Leonardo på trommer og Daniele Sorrentino på bass, av 80-årgang, har Rea spilt en rekke konserter i trioformatet og han var nå kommet dit at han ønska ei retning på musikken som ville passe denne trioen spesielt. Det har han fått utmerket hjelp fra de to andre til å greie.

På sett og vis kan man si at dette er klassisk, lyrisk og melodisk triojazz i tradisjonen etter Bill Evans. Med et repertoar bestående av fire originalkomposisjoner, en kjent italiensk sang pluss personlige arrangement av Wayne Shorters "Speak No Evil" og Ivan Lins´"Rio de Maio", så tar de tre oss uansett med på ei vakker, personlig og inderlig reise.

Andrea Rea Trio er enkelt og greit et flott og meget godt nytt bekjentskap.

PS Dessuten mener jeg Trump må avsettes snarest mulig.

Andrea Rea Trio

Impasse

Losen Records/MusikkLosen