Edvard Hoems tredje og neste siste bind i hans store slektskrønike er intet mindre enn stor litteratur. For meg er det også nesten som å bli med på ei personlig reise.
Edvard Hoem tar oss med på ei fantastisk reise.
Hva er hjem? Hvor er hjem? Det er nok spørsmål de aller fleste av oss har stilt seg. De færreste har likevel bestemt seg for å skrive en krønike som Edvard Hoem har gjort. Det vil si at nå har bind tre blitt gitt oss og at det avsluttende "kapitlet" er rett rundt hjørnet.
Jeg har verken fått med meg "Slåttekar i himmelen" eller "Bror din på prærien" – de to første bindene i serien. Sjøl om jeg kjenner et klart behov for å oppsøke begge, så står så absolutt "Land ingen har sett" solid på egne bein.
Hoem har satt seg fore å gå tilbake i sin egen slekt – tilbake til slutten av 1800-tallet. Han har gjort en strålende researchjobb og sjøl om han har benytta sin dikteriske frihet, så er så mye som mulig basert på korrekte historiske hendelser.
Familien Hoem, som stammer fra Knut Hansen Nesje og slekta hans med røtter fra både Molde og nabokommunen Fræna, opplevde som "alle" andre rundt det forrige århundreskiftet både fattigdom og mangel på tro i forhold til om fattige Norge var det riktige landet å stifte familie og skape seg ei framtid.
Deler av slekta til Hoem utvandra til USA og Canada og vi får bli med på reisa. Vi blir kjent med og glad i det fantastiske persongalleriet som består av ekte mennesker – på godt og ondt. Noen blir sjølsagt værende igjen her hjemme og for meg, som kommer fra det samme området som Hoems slekt, så blir det sterkt og nært når han skriver om sin bestefar som dreiv fiske sammen med min bestefar på båten "Forsøg". Dette og alt annet beskriver Hoem på et vis som gjør at du "er" der hele veien.
De 400 sidene fyker unna på rekordtid fordi man vil være med og finne ut hvordan det går med hele slekta. Hoem beskriver epoken med en fantastisk penn og innsikt og uten å røpe for mye så kommer en av Canada-førerne hjem til Molde etter over 30 år borte. Han kommer neppe hjem for å bli, men det må vi vente til neste og siste bind for å få det endelige svaret på. Uansett er Molde en by man aldri blir ferdig med – den er med deg hvor du enn er. Jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder det i alle fall.
Edvard Hoem
Land ingen har sett
Forlaget Oktober