Eirik Husby Sæther er en ung krimforfatter som er godt i gang med forfatterkarriere si. Han veit hva han skriver om – han er nemlig polti.
Eirik Husby Sæther – fotballspiller. poltimann og mer enn lovende krimforfatter.
I løpet av sine 32 år her på planeten Tellus har Eirik Husby Sæther rukket en hel del. Han har blant annet studert kriminologi, blitt uteksaminert fra Politihøyskolen og gjort hva han har kunnet for å bli en topp fotballspiller. Nå jobber han på Krimvakta i hjembyen og med "Det blå barnet" gir han oss allerede sin fjerde kriminalroman.
For meg, sjøl om jeg har kommentert mye fotball og lest en hel del krim, er dette mitt første møte med Husby Sæther. Jeg slår fast med en gang at jeg gjerne vil møte i alle fall forfatteren igjen.
Med sin gjennomgangsfigur, politietterforskeren Mikael Wulf, blir vi i løpet av de lettleste, men intense 250 sidene både tatt med 100 år tilbake i tid og frem til nesten februar 2017. Det gjør Husby Sæther på et elegant vis der han knytter familie- og generasjonsbånd på et troverdig vis.
Som vel Gro Harlem Brundtland sa en gang så henger alt sammen med alt. Slik er det også for Mikael Wulfs del. I forlengelsen av at hans mor blir lagt inn på aldershjem på grunn av Alzheimers, oppdager den oppmerksomme sønnen og etterforskeren at alt ikke er som det skal være på hjemmet. Så begynner nøstinga ved "hjelp" av en boler og tidvis narkoman bror, hans tilkommende som også er polti og den erfarne etterforsker Haraldsen – som fortsatt er ung til sinns.
Husby Sæther makter altså å trekke linjene tilbake til arbeiderstrøket ved Akerselva for rundt 100 år siden og til i dag slik at jeg tror på han. Det er spennende nesten hele veien – litt for mange unødvendige detaljer gjør at jeg blir litt utålmodig av og til – men det er absolutt et driv både i språket til Husby Sæther og i fortellinga som gjør at han plasserer seg høyt oppe i divisjonssystemet – som krimforfatter i alle fall. Når det gjelder som fotballspiller er jeg altså blank……
Eirik Husby Sæther
Det blå barnet
Cappelen Damm
