Den tyske pianisten Julia Hülsmann tok i september i fjor med seg trioen sin til Oslo. Det blei det vakker musikk av.
Julia Hülsmann i front for en flott trio.
Foto: Arne Reimer
Berlin er en de største kulturelle smeltediglene på kloden. Der er det bosatt musikanter og kunstnere fra hele verden og der skjer det ustanselig mye spennende. En av dem som har flytta dit er den knapt 50 år unge pianisten, komponisten og bandlederen Julia Hülsmann. Når så et av verdens beste platestudioer, med sjefen Jan Erik Kongshaug i samme klasse, befinner seg i Oslo og de to "enhetene" møtes, så er relativt mange forutsetninger tilstede for at musikken kommer til å låte bra. Det gjør den da også.
Hülsmann, som blant annet har samarbeida med vår egen Rebekka Bakken, vender stadig tilbake til trioformatet – dette er hennes tredje trioskive på ECM. Med seg har hun nok en gang Heinrich Köbberling på trommer og Marc Muellbauer på bass – usedvanlig empatiske herrer som sammen med Hülsmann utgjør en meget samspilt trio.
Hülsmann og Köbberling har skrevet mesteparten av materialet til "Sooner and Later" – unntakene er en melodi de "fant" på turné i Kirgisistan samt Radioheads "All I Need" ("alle" jazzband må tydeligvis spille Radiohead om dagen). Det meste utspiller seg i medium tempo og Hülsmann viser oss hele veien at hun er en pianolyriker av høy byrd.
På mange måter svever Bill Evans og hans trioestetikk over Julia Hülsmann Trio også. Med det mener jeg at alle i trioen framstår som likeverdige – her har ingen noen tradisjonell komprolle. "Sooner and Later" har blitt nok en bekreftelse på at Julia Hülsmann Trio hører hjemme i formatets elitedivisjon.
PS Dessuten mener jeg at Trump må avsettes så snart som mulig.
Julia Hülsmann Trio
Soner and Later
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
