Marthe Wang! Det er bare å merke seg navnet med en gang. I Marthe Wang har kongeriket fått en ny sanger, formidler og historieforteller av ypperste kvalitet.
Det er bare å åpne øynene, ørene og alle andre sanser for Marthe Wang.
Jeg er usedvanlig priviligert og jeg vet det. Det har seg nemlig slik at uten at jeg trenger å gjøre noe som helst, bortsett fra å skrive noen anmeldelser da, så kommer det masse flott musikk uforvarende til postkassa mi. Det kommer faktisk så mye at en hel del blir liggende – egentlig for lenge. Når det likevel er slik at noe helt spesielt åpenbarer seg når det først kommer opp til overflata, så er det en helt spesiell lykkefølelse. Møtet med Marthe Wang er av den typen.
Nå har det seg slik at jeg har en favoritt som heter Wang allerede – Ellen Andrea Wang. En smule research har avslørt at Marthe og Ellen Andrea er søskenbarn og sistnevnte, med fartstid fra sin egen utmerkede trio, bandet Pixel og supertrommeslager Manu Katché blant andre, dukker også opp som gjest med sin kontrabass på et av spora her. Jeg har også skjønt at familien Wang, med de to søskenbarnas fedre i spissen, er av det usedvanlig musikalske slaget. Det tar også bare minutter å avdekke at Bergensoppvokste Marthe, hun synger også på dette landets uforfalska og umiskjennelige dialekt, er i besittelse av ei helt spesielt stemme og ditto formidlingsevne.
Bortsett fra avslutningslåta "Stay", er alt på norsk – eller bergensk da! Wang har skrevet veldig mye av både tekster og musikk sjøl, men har også fått en del assistanse av Trygve Skaug på tekstsida. Uansett så forteller hun oss at hun er utstyrt med en observasjonsevne av de sjeldne og at hun evner å fortelle historiene sine på et personlig vis som får meg til å sitte ytterst på stolen for å få med meg alle detaljene og nyansene.
Sammen med produsent og gitarist Markus Lillehaug Johnsen og et ypperlig og empatisk lag med blant andre pianist Frode Østang Maangen og trompeter Jonas Kilmork Vemøy, som også spiller sammen med kusine Ellen Andrea i Pixel, serverer Wang musikken i et pop/rock-landskap med jazzovertoner. Heldigvis er vokalen miksa langt frem i lydbildet – der fortjener den å befinne seg.
Marthe Wang har studert på jazzlinja på Musikkhøgskolen i Oslo og har fått med seg mye derfra. Hun har tydeligvis fått med seg mye fra hele sitt 26 årige liv – hun fremstår i alle fall med en livsvisdom i sin formidling som er en sann fryd å bli kjent med. Jeg har fått meg en ny Wang-favoritt og det er mer enn god nok plass til begge to!
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Marthe Waang
Ut og se noe annet
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene