Hva får man hvis man setter sammen en trio bestående av en portugisisk trommeslager, en norsk gitarist og en slovensk saksofonist? Svaret er et uroriginalt band med ditto musikk.

Velkro likner ikke på noe eller noen andre.

For vel to år siden møtte jeg vel Velkro for første gang. Det var på debuten "Don´t Wait for the Revolution" på det meget oppegående portugisiske selskapet Clean Feed Records. Som den gang består bandet av trommeslager og perkusjonist Luis Candeias fra Portugal, gitarist, bassist, perkusjonist og elektroniker Stephan Meidell fra Kristiansand, men med base i Bergen og saksofonist og elektroniker Boštjan Simon fra Slovenia. Det låt tøft og annerledes den gang og slik låter det fortsatt.

Herrene sier sjøl at de har tatt steg både fremover og innover med "Too Lazy to Panic". I løpet av studiosessionen i Lisboa fikk gruppesounden mulighet til å bli både mer intens og gi den mer substans – bandet fikk ut det de hadde jobba med og jobba frem med ujevne mellomrom siden debuten. Tre av låtene er unnfanga kollektivt, mens Meidell har skrevet tre og Simon to. Uansett hvem som står for låtene, har de alle ei felles retning – Velkro er på alle måter et band.

Uttrykket Velkro har jobba frem befinner seg absolutt i et jazzlandskap, men rock, eksperimentell elektronisk musikk og dronete støy er også impulser det er lett å finne spor av. Det er ei herlig, søkende stemning over musikken til Velkro – her er det åpenbart tre søkende musikanter som har funnet hverandre og som trives med å gå opp nye veier sammen. Det har nok en gang vært en udelt fornøyelse å bli med på enda en utflukt med Velkro.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Velkro

Too Lazy to Panic

Clean Feed Records/MusikkLosen