Trioen Avantgong likner ikke på noe som har kommet min vei tidligere. Det skjer ikke hver dag!

Perkusjonistene Jakop Janssønn og Helge Andreas Norbakken og tangentmaestro Jørn Øien tar oss med til ukjente steder.

Jeg slutter aldri å undre meg over både kvaliteten, kvantiteten og allsidigheten innen norsk jazz. Av og til slår det meg at nå kan det vel ikke være noe nytt rundt neste sving, men sjølsagt er det det – hele tida! Trioen Avantgong, med trommeslager og elektroniker Jakop Janssønn, trommeslager Helge Andreas Norbakken og tangentist Jørn Øien er nok et eksempel på akkurat det.

Janssønn tilhører den nye vinen, mens Norbakken, som har kommet til som det tredje hjul på vogna etterhvert, og Øien er blant de unge veteranene å regne allerede. Når det gjelder de to siste, har de gjennom en rekke konstellasjoner med allehånde stilretninger og uttrykk vist oss hvilke enorme kapasiteter de er i besittelse av – det være seg i straighte jazzuttrykk, funky souljazz-ekskursjoner eller ymse typer verdensmusikk. Janssønn er altså et relativt ubeskrevet blad for meg, sjøl om jeg har møtt han sammen med både vokalisten Eline Hellerud Åsbakk og i bandet Papirfly, men det tar ikke lang tid å fatte at han holder det samme høye, kreative og nyskapende nivået som de to "gamlingene".

Det Avantgong gir oss er relativt fritt improvisert musikk med røtter i både allehånde folkemusikk, elektronika, støy og impro. Her er det å lytte og respondere det aller viktigste, og med de kvalitetene de tre er utstyrt med går det slik det kan gå med slike folk involvert – strålende!

Øien har lytta mye og ofte på legenden Joe Zawinul vil jeg tro. Han har tatt med seg masse impulser derfra, men så avgjort skapt sin egen lydverden også. Når så de to perkusjonistene, som definitivt er likeverdige "skulptører" med Øien, også har enormt med egne ideer å bidra med, så blir Avantgong nye helt nytt, unikt og spennende.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Avantgong

Avantgong

Camo/digerdistro.no