Bandet Ánnásuolo gir oss vakker musikk i skjæringspunkt og landskap vi sjeldent støter på.
Ánnásuolo tar oss med til flotte steder.
De seineste åra har det skjedd en hel del i grenselandet mellom jazz og samisk musikk og hyggelig er det. Frode Fjellhiem, Inga Jusso og Steinar Raknes og seinere Raknes sammen med Sara Marielle Gaup Beaska er bare noen gode eksempler på det.
Det spørs om ikke Mari Boine har vært en stor inspirasjonskilde for mangt og mye av det som har skjedd på dette området og Ánnásuolo, som har henta navnet sitt fra ei perle på Finnmarkskysten, er neppe noe unntak. Bak det hele står gitaristen og komponisten John-Kåre Hansen som har skrevet all musikken. Han har makta å skape vakre og flotte stemninger med røtter i både samisk musikk, pop, jazz og elektroniske uttrykk.
Utgangspunktet har vært en rekke tekster av den samiske forfatteren Nils-Aslak Valkeapää. Jeg har litt problemer med å henge med på innholdet i tekstene hele veien – jeg bryter sammen og tilstår det, men måten vokalisten Marianne Pentha formidler dem på gjør at jeg begriper innholdet likevel.
Når så Hansen, som har en varm og inderlig tone i gitaren sin, har samla et kremband med Eirik Fjelde på tangenter, Jakop Janssønn på trommer og Svein Schultz på bass, så har møtet i disse grenselandene blitt både hyggelig og varmt.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ánnásuolo
Ánnásuolo
Ponca Jazz Records/Musikkoperatørene
