Trompeteren Arve Henriksen er ikke i stand til å være noen andre enn seg sjøl. Det er så hinsides flott at det holder herfra til evigheten.
Arve Henriksen er i besittelse av ei helt egen stemme.
Arve Henriksen (49) fra Stryn, men nå bosatt i Göteborg, har i stadig større grad utvikla sin egen stemme, sitt eget språk. Det har derfor vært både spennende og interessant å følge hans karriere som blant annet omfatter ni soloinnspillinger – åtte på Rune Grammofon og en på ECM. Helt fra det første møtet på 90-tallet og fram til nå har det vært ei tydelig linje i Henriksens tonespråk og gjennom "Towards Language" forteller han oss at der han er nå, sammen med likesinnede sjelsfrender, er et fruktbart og kreativt sted å være.
Jeg vet ikke om noen som skaper slike utrolig vakre, originale og ettertenksomme stemninger som Arve Henriksen gjennom sin musikk og sin vidunderlige trompettone. Det er altså en slik søken, lengsel og varme i uttrykket som det er umulig ikke å bli berørt av. Når Henriksen har invitert med seg sine gamle våpendragere Jan Bang og Erik Honoré på sampling, programmering og synther og Eivind Aarset på gitarer og elektronikk samt Anna Maria Friman fra Trio Mediæval på vokal på avslutningssporet, så er alle ingredienser på plass for at stor musikk – faktisk kunst – kan bli skapt.
All musikken er mer eller mindre spontant unnfanga, men har henta inspirasjon fra både Aarset, Manuel de Falla og tradisjonell kvensk folkemusikk. I laboratoriet til disse herrene har det blitt stemninger og lydlandskap ut av det som er unike, søkende, dvelende og usedvanlig vakre og stemningsfulle.
Arve Henriksen er i mine ører, og i resten av mitt sanseapparat også, en mestermusikant. "Towards Language" er nok en bekreftelse på det.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Arve Henriksen
Towards Language
Rune Grammofon/Musikkoperatørene