Phonophani, som også reagerer om han blir kalt Espen Sommer Eide, har laga en CD eller dobbelt-LP der han hygger seg på elektronika-lekerommet og tar oss med til hittil ukjente steder.
Phonophani – aka Espen Sommer Eide – har laga musikken som en hund ville gjort det.
Enten aleine eller i duoen Alog, sammen med Dag-Are Haugan, har Espen Sommer Eide dokumentert sine musikalske visjoner siden 1998. Alog vant Spellemannprisen i 2005 og blei også nominert to år seinere.
På sett og vis har Phonophani restarta karriera si med "Animal Imagination". Etter å ha vært i tenkeboksen, bestemte han seg for å lage musikk som en hund. Spesielt? Det kan man trygt si, men det er uansett fascinerende og originalt.
Alt han spiller, skrur eller slår på av instrumenter eller maskiner blir spontant "angrepet" – han sier han starta med å slå løs på tangentene sine. Det var ingen komposisjoner eller fornuft involvert – endelig laga han musikk som en hund, sier han.
Det hele blir forklart som digital primitivisme eller lydmessig Art Brut – dette er musikk eller lydinstallasjoner- eller konstruksjoner som egner seg for ører eller sanseapparat som er åpne og søkende og som beveger seg i ytterkanten av det meste. Den eneste stemma som bidrar foruten Phonophani er Mari Kvien Brunvoll som stemmeskulptør på ett spor.
Phonophani har funnet opp egne instrumenter, det er en sann original vi har med å gjøre, og han/de lager lydlandskaper ulikt alt annet som har kommet din vei – jeg garanterer.
Det er ingen lett vei inn til Phonophanis univers, men det er fascinerende å gå på søken der inne. Det er aldri kjedelig – det er derimot konstant nytt og annerledes. Vil du la deg utfordre og gi deg sjøl sjanser du aldri har fått før, er Phonophani absolutt et sted å starte.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Phonophani
Animal Imagination
HUBRO/Musikkoperatørene