Sjøl om vi fortsatt skriver august, så kan det godt være at årets beste krimroman har sett dagens lys. Og ja, jeg har lest Jo Nesbøs "Tørst". Vi snakker om Aslak Nores "Ulvefellen".
Aslak Nore har skrevet en krimroman med stort internasjonalt potensial.
Det kommer ikke som noen bombe akkurat at Aslak Nore (39) er i stand til å skrive god litteratur. Både som journalist og forfatter har han tidligere bevist at han holder et meget høyt nivå, men for meg blir likevel "Ulvefellen" hans endelig steg opp i eliten.
Nore er med "Ulvefellen" helt der oppe i tetsjiktet blant norske krimforfattere og det er jo ensbetydende med ei plassering helt der oppe også internasjonalt. Dessuten er utgangspunktet og tematikken i "Ulvefellen" av typen som gjør at historia Nore forteller også kan – og bør – gå rett hjem hvor som helst på Tellus i alle fall.
Nore har gjort research på linje med det beste fra bygdene nå til dags for å heve historia opp dit den har landa. Vi blir tatt med tilbake til krigsårene 1941 til 1944 og den dramatiske historia utspiller seg hovedsakelig i Tyskland, men også Norge, Sverige og England er involvert. Agenter, dobbeltagenter, nazister, jøssinger og desertører spiller alle viktige roller og Nore har makta å gi hele persongalleriet en enorm troverdighet. Ikke bare blir vi invitert inn i ei spennende og dramatisk historie som er troverdig fra ende til annen, vi blir også tatt med på en historietime egna til lærdom som vel er like viktig nå, om ikke viktigere, enn noensinne siden 1945.
Nore greier å dra oss med gjennom historia slik at vi lurer på om dette er ei fortelling fra virkeligheten. Han gjør det med en temperatur, et driv i språket og en sans for detaljer som er sjelden og som forteller mye om hvilket forarbeid som ligger bak romanen.
Nore overdriver ikke bruken av virkemidler eller blodige drapsscener mer enn nødvendig – det var slik det foregikk har han greid å overbevise meg om.
Aslak Nore har inntatt en plass på pallen med "Ulvefellen" – både ute og hjemme.
Aslak Nore
Ulvefellen
Aschehoug
