En unik verden

Den amerikanske komponisten Michael Pisaro har med hjelp av to norske musikere invitert oss inn i en unik og spennende verden.

Michael Pisaro har noe helt eget å melde.

La det være klart med en gang: den verdenen komponisten Michael Pisaro inviterer meg inn i, er ganske så ukjent for meg. Likevel lar jeg meg fascinere og mye av grunnen er sikkert min langt framskredne nysgjerrighet.

Dette er musikk som for enkelhets skyld kan plasseres i kategorien samtidsmusikk eller i alle fall i båsen eksperimentell musikk. I løpet av de 17 "satsene", som til sammen varer i vel en time, åpner Pisaro opp for en lydverden der små, nesten minimale forandringer gjør at man blir "tvunget" til å konsentrere seg kraftig for å få med seg budskapet.

Verket, som er skrevet i 2009 for bassklarinett, elektrisk gitar og tape, oppleves som små, stille innsyn i Pisaros observasjoner av de fire "tilstandene", som en bekreftelse av Garbareks påstand om at musikken er forskjellig, men likevel helt lik.

Musikken som er fri for tradisjonell melodikk og rytmikk, men som hele tida har en tydelig puls i seg, og tilstandene, utvikler seg sakte – fantastisk herlig i motsetning til alt mulig annet rundt oss. Mye av æren for det skal sjølsagt gitarist, og ymse annet, Håkon Stene og bass- og kontrabassklarinettist Kristine Tjøgersen ha.

Stene og Tjøgersen makter å skape stemninger og rom som gir oss som lyttere plass til å ta bolig i Pisaros unike univers. Om jeg har skjønt hva og hvor han vil med denne musikken? Det er langt i fra sikkert, men jeg har uansett hatt glede av å bli invitert inn i denne unike verdenen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Håkon Stene og Kristine Tjøgersen tar oss med inn i en "ny" verden.

Michael Pisaro

Asleep, Street, Pipes, Tones

HUBRO/Musikkoperatørene

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg