Ei stjerne har begynt å skinne

Ellen Andersson – det er bare å merke seg navnet med en eneste gang. I henne har nemlig søsterfolket fått ei ny potensiell vokalstjerne.

Ellen Andersson har det meste i seg til å bli en vokalist som vi kan glede oss over i mange tiår fremover.

Om ikke lenge deles de største utmerkelsene i svensk jazz ut – Jazzkatten 2017. Nominert i både klassen for beste nykommer og beste gruppe finner vi Ellen Andersson Quartet. Det sier en hel del om hvilken anseelse den 26 år unge Andersson från Linköping allerede nyter i det svenske jazzmiljøet og etter å ha hygga meg med hennes og deres debutalbum, så skjønner jeg absolutt begeistringa.

Det er interessant å merke seg forskjellen på norsk og svensk jazz – noe som Andersson faktisk er et godt eksempel på. Den oppvoksende slekt her på berget søker helt tydelig i mer originale og ofte eksperimentelle landskap, mens man i Sverige – og Danmark også for den sakens skyld – holder seg mye tettere opp til den amerikanske jazztradisjonen.

Begge uttrykkene eller landskapene har så avgjort livets rett og Ellen Andersson forteller oss at hun har egenskapene som skal til for å tilføre blant andre "´S Wonderful", "You´ve Changed", "Au Privave", "Everything I Love" og "I Cried for You" noe nytt og personlig.

Med ei vakker, luftig og stilsikker stemme og uttrykk der hun også viser seg å være en scatter på høyt nivå, forteller hun oss at hun har lytta på alle fra Billie Holiday og alle rundt henne. Ut fra det er altså Ellen Andersson på vei til sitt eget unike uttrykk – et uttrykk som fra tid til annen kan minne om vår egen Hilde Louise Asbjørnsen faktisk.

Når hun så omgir seg med et ungt og like stilsikkert band bestående av Sebastian Brydniak på trommer, Anton Forsberg på gitar og Hannes Jonsson på bass – hvilke instrumenter de spiller måtte jeg google meg fram til siden det ikke er nevnt på coveret – og gjestene Peter Asplund på trompet og flygelhorn og det danske stjerneskuddet Oilly Wallace på altsaksofon, som bare 21 år ung har hele tradisjonen fra både Cannonball Adderley og Charlie Parker inne, og som det gnistrer av, så er tonefølget det aller beste.

Ellen Andersson er så definitivt i gang med noe som kan bli veldig spennende – neste gang håper jeg hun tar ytterlige steg i retning seg sjøl.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Ellen Andersson Quartet

I´ll Be Seeing You

Prophone Records/Naxos Norge

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg