Det kommer ikke som noen bombe at Jan Kjærstad er blant de viktigste stemmene i norsk samtidslitteratur. Med «Berge» kommer det nok en strålende bekreftelse på det.
Jan Kjærstad har skrevet nok en viktig og strålende roman.
Det er alltid en begivenhet når Jan Kjærstad kommer med et nytt visittkort. For meg er kanskje «Berge» den største begivenheten til nå, men det er det mulig jeg har hevdet hver eneste gang en ny roman har sett dagens lys fra hans hender.
«Berge», med Nicolai Berge som hovedperson, er en helt spesiell type roman. Utgangspunktet er at fem medlemmer av en av Norges store politiske familier blir funnet brutalt drept på ei hytte i Nordmarka i Oslo. Tankene går raskt til 22. juli. Denne romanen kunne ikke vært skrevet slik uten det som skjedde den tragiske julidagen i 2011, men likevel har den ingenting med den uhyrlige dagen og handlinga å gjøre.
Noen vil sikkert lese «Berge» som en krimroman, men sjøl om den har mange av krimromanens ingredienser, så er den så mye mer – også. Kjærstad presenterer oss for tre personligheter, journalisten Ine Wang, dommeren Peter Malm og AUF-eren og forfatteren Nicolai Berge. Jeg vet ikke om noen – ingen – norske eller internasjonale forfattere som er i stand til å tegne personligheter som Kjærstad. Han lar oss bli kjent med tre helt forskjellige mennesker på et så djupt og ekte vis som jeg knapt kan huske at jeg har fått oppleve tidligere. Mesterlig!
Sjøl om dette ikke er noen tradisjonell krim, så er den like spennende som om det skulle ha vært det. Jan Kjærstad har skrevet et samtidsdrama med sterke politiske overtoner som kommer til å bli stående som en bauta i norsk litteratur i svært lang tid framover.
Jan Kjærstad
Berge
Aschehoug
