Andreas Dreier tar med seg sin mjuktswingende trio og gir oss vakker og melodiøs jazzmusikk – så tidløs musikk som overhodet mulig.
Adam Pache, Bjørn Vidar Solli og Andreas Dreier sørger for at jula swinges inn – resten av året også.
For tre år siden ga Andreas Dreier oss et unorsk lite visittkort under navnet «Poinciana». Oppskrifta og inspirasjonen var henta fra den legendariske trioen til Ahmad Jamal rundt 1960. Den bestod av sjefen på piano, Israel Crosby på bass og Vernel Fournier på trommer og bød på lys og lettfattelig swingmusikk med røtter i bebop og med klare linjer til klassisk musikk også.
Denne stilreferansen og dette uttrykket har ikke vært mye å høre her på berget – uvisst av hvilken grunn. Derfor er det ekstra hyggelig at danske, men Norge-bosatte Andreas Dreier har tatt opp stafettpinnen og ført den videre. Oppfølgeren er spilt inn av alle steder i Konfirmantsalen i Vålerenga kirke i Oslo for vel et år siden og med eksakt samme mannskap som sist, australske, men Roma-bosatte Adam Pache på trommer og vår egen Bjørn Vidar Solli, med lange New York- og USA-opphold bak seg, på gitar, så får vi ei stilsikker, varm og inderlig reise i Jamal-land, men altså med gitar i stedet for piano og det gjør definitivt ingen verdens ting – heller tvert i mot.
Med et lett gjenkjennelig repertoar bestående av alt fra «I´ll Remember April» til «Moonlight in Vermont» og «Moon River» til to Jamal-låter, «Ahmad´s Blues» og «Raincheck» – i to versjoner for sikkerhets skyld – blir vi servert en godtepose av empatiske musikanter som både har skjønt hverandre og dette vakre og inderlige uttrykket.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Andreas Dreier Trio
But Not for Me
Losen Records/MusikkLosen
