Fra Spania, via New York, kommer Marta Sánchez og gir oss original og spennende akustisk jazz anno i dag.
Marta Sánchez og hennes kvintett har gjort seg godt kjent på gatene i New York.
I 2011 satte den klassisk skolerte Marta Sánchez kursen for New York og siden har hun blitt der værende. Jazzen kom snikende etterhvert og siden slutten av 90-tallet har Brad Mehldau vært en viktig inspirasjonskilde. Det forteller oss en hel del om hvilken retning musikken hennes er på vei, men det skal raskt legges til at Sánchez har noe helt eget å by på.
Det hevdes jo at New York, nærmere bestemt Brooklyn for Sánchez´ del, er verdens største smeltedigel for nesten hva som helst. Kvintetten til spanske Sánchez er vel kanskje noe av det aller beste bevis på det. Med seg har hun Daniel Dor fra Israel på trommer, Roman Filiu fra Cuba på altsaksofon, Rick Rosato fra Canada på bass og Jerome Sabbagh fra Frankrike på tenorsaksofon – nærmere et musikalsk mini-FN er det vel vanskelig å komme.
Sánchez, som er en utmerket solist med et distinkt anslag og som samtidig er utstyrt med stor dynamisk dømmekraft, har skrevet all musikken her til dette som er hennes tredje cd under eget navn, men som er mitt første møte med hennes univers.
Sánchez benytter seg av referanser fra både jazzens, rockens og den klassiske musikkens verden og setter det sammen til noe som hun har satt sitt eget bumerke på, ofte med spesielle taktarter. Hennes medsammensvorne, som også er nye bekjentskaper for meg, holder alle meget høy standard som solister, samtidig som de er svært så solidariske og empatiske i forhold til Sánchez´ budskap.
«Danza Imposible» har blitt et meget hyggelig møte med ei helt ny stemme – Marta Sánchez.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Marta Sánchez Quintet
Danza Imposible
Fresh Sound New Talent/martasanchezquintet.bandcamp.com
