I vind og skygge

Fra Rogaland dukker det opp en trio ut av det store intet – for min del. Lyng gir oss to bevis på at de har masse deilig musikk i grenseland mellom vise, pop og jazz å dele med oss.

Lyng har mye unikt og flott på hjertet.

Et av de store privilegiene ved å skrive om musikk, er at det dukker opp overraskelser fra de underligste dalstrøk både titt og ofte. Nå betyr ikke det at jeg mener at Stavanger er et underlig sted – heller tvert i mot. De siste par åra har det nemlig kommet mye musikk over fjellet med røtter i masse forskjellige sjangre og fellesnevneren er at kvaliteten er gjennomført høy.

Det at kvaliteten er høy er ikke ensbetydende med at «folket» får høre det som kommer ut – nesten tvert i mot. Det at man kommer fra steder utenfor Oslo betyr at oppmerksomheten hos både radio, TV og nasjonal presse er vanskeligere å oppnå og Lyng kommer dessverre inn under den kategorien.

Lyng består av Gerhard Ersdal på gitar og tangenter, Astrid Espe på bass, koring og torader og Rigmor Jønsson på vokal. De har funnet sammen i et vakkert, neddempa og usedvanlig melodisk og lyrisk uttrykk der i all hovedsak Jønssons tekster, både på norsk og plettfritt engelsk og fransk, og Ersdals melodier og arrangement, tar oss med inn i et landskap som henter hemningsløst fra visetradisjonen samt pop, blues og jazz og sikkert en hel del annet også.

Jønssons vakre og lyse stemme ligger hele tida langt fremme i lydbildet og det tåler den på alle måter og Ersdal og Espe kler henne på et empatisk og stillfarende vis. Den franske folkevisa «Au Clair de la Lune» er unntaket – et hederlig sådan – ellers får vi 29 unike viser med Lyng – en fin trio som fortjener oppmerksomhet langt utenfor Stavanger og tilliggende herligheter.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Lyng

Dragevind

JøyeMegMusikk/rogalyd.no

Lyng

Skyggen min

JøyeMegMusikk/rogalyd.no

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg