Et popgeni

Phil Collins har gjennom flere tiår bekrefta at han hører hjemme i det ypperste tetsjiktet når det gjelder popmusikanter. Både som låtskriver, sanger og trommeslager er fyren et unikum og bedre stadfestelse enn gjennom denne boksen med hans åtte solo-utgivelser er det ikke mulig å få.

Phil Collins – One of a kind.

Philip David Charles Collins runda 67 i går og kan skue tilbake på ei karriere i rocke-, pop- og tildels jazzverdenen som er helt spesiell. Helt siden han slo gjennom som trommeslager i supergruppa Genesis rundt 1970, har Phil, blant venner, Collins vært ei superstjerne og har i stadig større grad blitt det i kraft av seg sjøl.

Etter at han blei «forfremma» til vokalist i Genesis etter at Peter Gabriel takka for seg og etter at Jahn Teigen og en rekke andre hadde vært på audition uten å komme seg gjennom nåløyet, så skjønte jo en hel verden at den meget dyktige trommeslageren hadde andre kvaliteter også. Genesis-perioden varte fram til 1998, men Collins var så avgjort i stand til å stå på egne bein også. Ei strålende solokarriere var raskt i gang.

Mellom 1981 og 2010 ga han ut åtte skiver med den ene hiten større enn den andre. «Face Value», «Hello, I Must Be Going», «No Jacket Required», «…but Seriously», «Both Sides», «Dance Into The Light», «Testify» and «The Essential: Going Back» blei alle storselgere. Årsaken var at Collins viste seg gang etter gang å snekre sammen hitlåter, framføre dem med noe særegent og hele tida gjøre det med et kvalitetsstempel som lå langt foran de fleste av hans kolleger.

I 2011 meldte Collins at han la turnering på hylla, men for et par år siden ombestemte han seg heldigvis. Noe forteller meg at han neppe har slakka av på kvalitetskrava verken til seg sjøl eller sine omgivelser, men de av oss som ikke har vært så heldige å få oppleve Phil Collins i levende live så langt, kan i alle fall hygge oss med disse remastra klassikerne som fortsatt er strålende kvalitetspop/rock – tidløse er de enkelt og greit.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Phil Collins

Take a Look at Me Now…

Atlantic/Rhino/Warner Music

1 kommentar
    1. Tilbaketråkk: matrix display

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg