Rohey er underveis til steder som er vanskelig å sette navn på. Potensialet er enormt og kvaliteten likeså.
Rohey avslutta Bodø Jazz Open på et formidabelt vis.
Foto: Tor Hammerø
Det er liksom ingen overraskelse lenger at Rohey, bestående av tangentist og låtskriver Ivan Blomqvist från Sverige, men heldigvis bosatt i Nårje, elbassist Kristina B. Jacobsen fra Bodø – på hjemmebane der altså, Henrik Lødøen fra Brattvåg på Sunnmøre på trommer og Rohey Taalah fra Lindeberg i Oslo, på vokal, gjør strålende konserter.
Egentlig lenge før bandets debutskive «A Million Things» kom i fjor mer enn ante vi som hadde hatt gleden av å oppleve bandet live, at her lå det skjult en skatt som kunne nå uante høyder. Med sin personlige miks av funk, soul, r&b, jazz og gudene vet hva fortalte de oss de hadde all mulig grunn til å ha store ambisjoner.
Nå, etter masse jobber og mye erfaring i både inn- og utland, er Rohey klar for det neste steget. Konserten i Bodø ga oss flere eksempler på materialet til oppfølgerskiva som jeg skjønte ikke er så langt unna og det er mer av det samme egentlig – og takk for det.
I Rohey Taalah har kongeriket nå en vokalist med en personlighet, et trøkk, en energi og en utstråling som er intet mindre enn sjelden og som scener langt utenfor Harald og Sonjas grenser kommer til å juble over i tida og åra som kommer. Hun har alt og hun fremstår som ydmyk og med en livsbejaenhet og sult som kan ta henne, bandet og musikken langt.
Når Rohey så er befolka med tre likesinnede herrer med store talenter og som tydeligvis stortrives sammen, så er mulighetene for at Rohey kan ta nye enorme steg så avgjort til stede. Resten er egentlig opp til dem sjøl, samt store porsjoner flaks må vite. Potensialet er det ikke noe feil med i alle fall. Tøft!
