Vitale veteraner

Andrew Cyrille, Oliver Lake og Reggie Workman er tre av de store veteranene i amerikansk jazz. Her kommer to bevis på at de fortsatt har mye å melde.

Andrew Cyrille, Oliver Lake og Reggie Workman – for en trio!

Med Trio 3 og Oliver Lake Organ Quartet forteller disse spydspissene i moderne amerikansk jazz at de på ingen måte har tenkt å kompromisse mot slutten av sine karrierer.

Alle tre er pluss minus 80 og har vært sentrale skikkelser udi jazzens avantgardisme siden 60-tallet. De har spilt med og alle har spilt med dem, inkludert John Coltrane, Lou Reed, World Saxophone Quartet og Cecil Taylor. Til sammen er herrene i besittelse av vel 130 års jazzerfaring og som Trio 3 har de eksitert siden 90-tallet.

Likevel er "Visiting Texture" bandets første studioalbum som trio siden 2006 – i mellomtida har de jobba mye som kvartett både live og i studio med pianister – og ikke hvem som helst: Geri Allen, Irène Schweizer, Vijay Iyer og Jason Moran.

Her er de altså tilbake i urformatet og i komposisjoner fra alle tre, en kollektiv improvisasjon og "coverlåta" "A Girl Named Rainbow" av Ornette Coleman, forteller de oss nok en gang hvilke unike stemmer de har både individuelt og kollektivt.

Sjølsagt er dette løst og åpent, men hele tida med en indre struktur som mer enn antyder at hver eneste tone er viktig. Dette har blitt nok et herlig møte med veteranene.

I den tjukke bunka på venteværelset har Oliver Lakes skive, "What I Heard", med hans orgelkvartett blitt liggende til langmarinering. Det har den så avgjort ikke tatt skade av og her viser Lake ei helt annen side av sitt musikalske jeg.

Lake har nemlig, i tillegg til sitt forhold til avantgardismen, også hatt en fascinasjon for orgelsounden, spesielt den Larry Young skapte på 60- og 70-tallet. Sammen med et fint lag med betydelig yngre musikere enn han sjøl, Chris Beck på trommer, Jared Gold på orgel og Freddie Hendrix på trompet, har han skapt et småfunky/groovy landskap som er like originalt som alt annet han har holdt på med, men likevel helt annerledes.

All musikken er skrevet av Lake (75) og med hans umiskjennelige altsaksofontone i front blir materialet, som opprinnelig var skrevet for poeter, nesten sjølsagt ulikt alt annet man har hørt av sjangeren orgeljazz – det blir alltid det når Oliver Lake er involvert.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Oliver Lake Organ Quartet – groover på sitt eget vis.

Trio 3

Visiting Texture

Intakt Records/Naxos Norway

Oliver Lake Organ Quartet

What I Heard

Passin´ Thru Records/MusikkLosen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg