De som har hatt gleden av å følge Jon Balkes karriere noen tiår, veit hvilken enorm fascinasjon han har for det perkusjonsbaserte uttrykket.
Jon Balke en innovatør – slik er det med den saken.
Det finnes etterhvert utallige eksempler på Balkes dragning mot spennende perkusive landskap. Vi som har vært med ei stund glemmer aldri E´Olen og de seinere åra har ymse utgaver av Batagraf skapt nye og alltid interessante landskap.
Batagraf blei unnfanga så langt tilbake som i 2003 som et slags musikalsk laboratorium der perkusjonister med dragning mot åpnere og mer fleksible rytmiske løsninger kom sammen for å skape noe unikt.
Slik har det vært siden i en rekke utgaver, men de seineste åra har fem blitt til tre: i tillegg til sjefen på perk, tangenter, stemme og ymse lydmakeri, er fortsatt Snorre Bjerck og Helge Andreas Norbakken på perk og stemme hjertelig tilstede.
Her møter vi Batagraf i en helt ny utgave igjen. Herrene har invitert med seg No. 4 – Emilie Stoesen Christensen, som har skrevet tekstene, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek – og trompeter Mathias Eick og tenor- og sopransaksofonist Trygve Seim, inn i det musikalske universet Jon Balke har lagt grunnlaget for med sine komposisjoner.
Det har blitt et overraskende og ikke minst spennende og annerledes møte mellom de tre "grupperingene". Alt er nesten sjølsagt melodisk og rytmisk fascinerende – det er det per definisjon når Balke melder seg – og møtet med de flotte stemmene i No. 4 og de framifrå blåserne Eick og Seim, er av typen jeg ikke så komme, men som akkurat derfor er så Balke´sk og unikt som alltid. Tøft og herlig – intet mindre!
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Jon Balke sammen med Helge Andreas Norbakken og Snorre Bjerck – Batagraf.
No. 4 – et herlig reisefølge for og med Batagraf.
Trygve Seim og Mathias Eick – en helt grei blåseduo lizzm.
Batagraf
Delights of Decay
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene
