Den svenske kvartetten Flocken har skapt seg et godt navn mange steder. Endelig har de tatt turen over Svinesund også.
Flocken i heftig aksjon.
Trekkspilleren Fredrik Brändström, sopransaksofonisten Ida Gillner, trommeslageren Anna Lund og bassisten Donovan von Martens møttes til musikkstudier i Göteborg rundt 2010. To av dem kom fra et jazzmiljø mens de to andre hadde en mer folkemusikalsk tilnærming til musikken. De fant hverandre raskt og skjønte fort at de hadde mye å tilføre hverandre. Etter masse turnering både innen- og utenlands kom debutskiva «Altona» for to år siden og nå har den endelig funnet veien over Svinesundsbrua også.
Med røtter i både klezmer, svensk og balkansk folkemusikk og med solide doser improvisasjon som en viktig ingrediens, har Flocken skapt et lite univers de sikkert er ganske så aleine om. Sett med norske briller eller hørt med norske ører kan det nok minne om måten Farmers Market har skapt sine landskap, men til tross for at det er slektskap så er det også store forskjeller i Gillners komposisjoner – Brändström står for den eneste Gillner ikke er mor til. I tillegg får vi også et dikt skrevet og lest av Olivia Bergdahl som handler om å krysse grenser – som musikken her gjør.
Det er en kraft, et trøkk, et temperament og en dynamisk tilnærming til musikken her som bare musikanter utstyrt med masse empati kan makte å bringe til torgs. "Altona" har blitt et forsinka møte med Flockens univers for min del. Egentlig gjør det ingenting – dette er nemlig tidløs musikk som fungerer som herlig påfyll hvor som helst og når som helst.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Flocken
Altona
Kakofoni Records/Naxos Norway
